Når kunstig intelligens står i veien for sola

Vi ba Sikt KI-chat [Note 1] forbedre setninga «Sola skinner», forslaget var «Solen stråler i all sin prakt». Forslaget er basert på de mest utbredte formene i de tekstene KI-chat har tilgang til.

Da blir «sola» til «solen», og klisjeen «stråler i all sin prakt» overtar for den enkle uttrykksmåten «skinner».

Uten kunnskap, inga valgfrihet

Norsk offisiell rettskriving legger til rette for både å skrive barna kasta beina ut døra – og barnene kastet benene ut døren. Vi har en tradisjon som anerkjenner at vi kan uttrykke oss skriftlig i et folkelig språk, med a-endinger og diftonger. Språkrobotene deler ikke denne tradisjonen. Når KI-chat skal forbedre en tekst med et talemålsnært og korrekt bokmål, med diftonger, a-endinger og tre kjønn, retter den språket til et konservativt bokmål.

Dette er et språkpolitisk problem. Den som skriver, kan tro at KI-chat retter språket til noe mer korrekt. KI begrenser dermed den personlige uttrykksmåten vår ved at valgfriheta innsnevres og språkintuisjonen vår svekkes – vi blir usikre. Har vi ikke kunnskap om de valgmulighetene bokmål og nynorsk gir, blir vi makteslause i møte med språkrobotens korrigeringer og forslag.

Ukritisk holdning til språkroboter

Unge forskere spør om «akademisk språk er dømt til å være tørt og kjedelig» (Khrono, 08.08.2024). Det skyldes i så fall ikke faget, men konvensjonen som etableres. KI følger konvensjonene og styrer tekstene i retning av de statistisk mest sannsynlige uttrykka. På den måten driver den ei viljelaus, men effektiv endring av det norske språket. Språkrobotene er daglig i bruk i skole, utdanning og arbeidsliv. Språkrådet har til oppgave å styrke norsk språk og språkmangfold.

Språkrådets reaksjon på KIs manipulering av skriftspråket er å henvise offentlig sektor til språklova og kravet om at språkroboter og skriveprogram skal fungerer på både bokmål og nynorsk.Det er etter vår meining ei altfor passiv holdning. Utdannings-Norge snur også det blinde øye til denne slagsida ved KI. Språkroboter blir presentert for elever og studenter som nyttige korrekturlesere og tekstlige sparringpartnere, men få løfter fram hvordan KI påvirker forståelsen av hva som er god norsk språkbruk.

En upålitelig språkvasker

Vi har fulgt anbefalingene studentene ved OsloMet får fra universitetsbiblioteket, og brukt KI-chat som korrekturleser.

Vi ba KI-chat finne språkfeil i en studenttekst på nynorsk.

Den fant feil som «en jente» men ikke «ein bok». Her gjengis dialogen:

Vi: Kan du finne feil i nynorsken i følgende tekst: Dette er også ein interessant biletbok om en jente som tenkjer mykje på korleis farge ho kler best.

KI-chat: Ja, det er en feil i teksten du har gitt på nynorsk. På nynorsk brukes «ei» istedenfor «en» for kvinnelige substantiver. Så teksten skal være: «Dette er også ein interessant biletbok om ei jente som tenkjer mykje på korleis farge ho kler best.»

Vi: Hvilket kjønn har ordet bok på nynorsk?

KI-chat: Ordet «bok» er hunkjønn på nynorsk. Derfor skal det være «ei bok».

Språkroboten er altså ingen pålitelig korrekturleser. Det er bare viss en mistenker at det er feil og stiller direkte spørsmål, at en får korrekte svar. En må kunne mye sjøl for å ha noen hjelp i dette verktøyet.

Språkråd basert på bruk

Både språkroboter og Språkrådet bygger språkråda sine på «usus», bruk – altså det statistisk sett vanlige språket. Forskjellen er at Språkrådet tar det norske talemålet med i sine betraktninger i tillegg til skriftlige kilder, mens språkrobotene kun har tilgang til digitaliserte skriftlige kilder. Resultatet er at språkrobotene fører til ei ensretting av språket.

Et pålogga Språkråd

Vi ønsker oss et offensivt Språkråd som bidrar til å beskytte det norske språkmangfoldet, slik at vi kan ta utgangspunkt i vårt eige, personlige språk når vi skriver, og stole mer på eigen språkintuisjon enn en robot som begrenser oss språklig. Vi ønsker ikke KIs ensretting av språket. Ensrettinga forflater språket, gjør ytringer tannløse og anonymiserer personene bak orda. Med ukritisk bruk av KI blir det som skrives, upersonlig, tørt og kjedelig.

Note

1 Sikt KI-Chat er en chat basert på GPT (Generative Pretrained Transformer) spesielt rettet mot kunnskapssektoren.

Om forfatterne

Marit Krogtoft er førstelektor i norsk som andrespråk ved OsloMet, og har tidligere vært både førstelektor i norsk og førsteamanuensis i pedagogikk ved lærerutdanninga i Bodø. 

Kari Mari Jonsmoen er professor i universitetspedagogikk ved OsloMet, har dosentkompetanse i norsk fagdidaktikk og arbeider med språk i bruk i skole og høyere utdanning.