Tambars svakhetsdrikk
Om å skape et behov for skriving i 1. klasse

Det er lang tradisjon i skolen for å drive en lese- og skrive­opplæring der elevene systematisk øver på én bokstav i alfabetet om gangen etter en fastsatt progresjon og gjerne med en bokstav i uka. Skriving av egne tekster har vært utsatt til elevene har øvd seg gjennom alle bokstavene i alfabetet. I de senere år har ny kunnskap ført til en øking av tempo i bokstavinnlæringen i mange klasserom, gjerne til å øve på to bokstaver i uka.

Forskning har vist at det er gode grunner til å vike fra den lange tradisjonen med å vente med å la elevene skrive egne tekster til alle bokstavene er innøvd. I stedet bør førsteklassinger få alle bokstaver i alfabetet servert på en gang, og så få utforske skriftspråket gjennom å skape tekster selv allerede fra skolestart (Myran & Håland, 2018). 

Barn lærer bedre av å oppdage enn å bli fortalt (Lillejord mfl., 2018, s. 49), og gjennom å skape egne tekster får elevene selv oppdage sammenhenger mellom lyder i det muntlige språket og skrifttegnene som representerer språklydene. Når elevene skal skrive ord i en tekst de selv skaper, må de lytte ut språklyder. De oppdager at ordene vi bruker når vi snakker, kan gjøres om til enkeltlyder. Gjennom lydering kommer de frem til språklyder i ord de ønsker å skrive, og de finner bokstavene som representerer språklydene. 

Dette er funksjonell bokstavlæring, der elevene lærer bokstaver etter hvert som de har bruk for dem i egen skriving. Elevene skjønner gjennom en slik tilnærming til bokstavinnlæring hva bokstavene kan brukes til, nemlig å formidle språk skriftlig (Frost, 2003). Det er noe helt annet og langt mer motiverende enn å øve på bokstaver og ord uten noe klart formål.

Oppdagende skriving

Korsgaard mfl. (2011) kaller den utforskende tilnærmingen tidlig i skriveutviklingen når barn skriver egne tekster, for oppdagende skriving (Korsgaard mfl., 2011, s. 15). I sin beskrivelse av dette legger de spesiell vekt på skriving som kommunikasjon. Et viktig poeng ved oppdagende skriving som metode i begynneropplæringa er å skape et behov for å skrive hos elevene, og det gjøres ved å ta utgangspunkt i en felles opplevelse.

Men hva er det egentlig som kan skape et behov for å skrive hos elevene? Mer enn én lærer har gjort seg den erfaringen at det ikke er alt klassen gjør sammen, som egner seg til å skape skriveglede hos elevene. 

En felles opplevelse er ikke nødvendigvis det samme som å skape et behov for skriving. Det er ikke sikkert at elevene ser det som nødvendig å skrive noe selv om de for eksempel har hatt en felles turdag. Har det skjedd noe på den turdagen som det er verdt å fortelle noen om? Elevene må ha noe på hjertet, noe de vil kommunisere skriftlig, for å bli motivert for skriving. 6-åringer lærer best når de får arbeide aktivt og utforskende i sosialt samspill med andre, og når aktivitetene oppleves som meningsfulle og stimulerer barnets fantasi og forestillingsevne (Lillejord mfl., 2018, s. 49). 

Uten at skrivingen oppleves som meningsfull og som viktig kommunikasjon, uteblir gløden og engasjementet som må til for at barnet skal gjøre den krevende jobben med å lytte ut lyder i ord for å finne skrifttegn som representerer lydene. Behovet for å skrive kan oppstå dersom en opplevelse har skapt et engasjement ut over det hverdagslige, og dersom teksten har en mottaker som det er et poeng å kommunisere skriftlig med.

Brev til Tambar

Et skriveløp som er gjennomført i 1. klasse på Lyngheim skole, kan illustrere dette. Klassen hadde flere ganger lest boka Tambar er et troll av Tor Åge Bringsværd. I boka får vi vite at Tambar er en helt vanlig og vilter gutt som går i barnehagen, bortsett fra en ting – han er et troll. Han og de andre trollene er avhengige av trollmors «svakhetsdrikk», en gul saft som drikkes hver dag. Det er denne saften som gjør at trollene blir små og ser ut som vanlige mennesker, og som dermed sørger for at menneskene ikke oppdager trollene. Det er veldig viktig å ikke bli avslørt, siden menneskene vil gjøre alt de kan for å jage trollene bort. 

Nettopp denne detaljen i boka tok læreren tak i og laget et opplegg rundt. En dag mottok nemlig klassen et brev fra Tambar og bestevennen Gurine. Dette var spennende! I brevet sto det at Tambar og Gurine skriver til klasse 1B i håp om å få hjelp. De er blitt nesten fri for svakhetsdrikken, og Trollmor, som pleier å lage safta, er på ferie. Derfor spør Tambar og Gurine om klasse 1B kan hjelpe til med å finne en oppskrift på drikken slik at de kan få laget ny saft og dermed unngå at menneskene oppdager dem. Sammen med brevet har Tambar sendt den siste resten de har igjen av drikken. 

Elevene fikk smake på saften mens de tenkte ut ingredienser de mente svakhetsdrikken kunne inneholde. Klassen diskuterte ivrig, og elevene hadde mange ideer til hva som kunne være ingrediensene. Så var det tid for å skrive ned oppskriften. Elevene satt parvis under skriveprosessen, og hadde bokstavremser som de kunne bruke dersom noen bokstaver var ukjente. De var svært engasjerte i å hjelpe Tambar og Gurine, og skrev ivrig under hele økten. Forslag til ingredienser som kom ned på papiret var SITRON, MAGI SOKER, SOLSAFT, SPINAT, EPLSIN, PEPER, VANN, GÅTRI, IS, MAGISK KRYMPEPULVER, APESIN, MAGISK GLITTR, SPISELI FARGE.

Når alle forslagene til oppskrift var klare, fikk elevene også hjelpe til med å skrive på den store konvolutten som inneholdt brevene som skulle sendes tilbake til Tambar. Etter dette ventet de spent på å få svar fra Tambar, og en dag fikk de en beskjed fra ham: Tambar og Gurine takket for oppskriftene. De fortalte at de hadde prøvd seg fram for å finne de rette ingrediensene i svakhetsdrikken. Men plutselig hadde de laget en altfor kraftig svakhetsdrikk, og Gurine var blitt bitte liten! Kunne nå elevene skrive en oppskrift på en rød sterkhetsdrikk, slik at Gurine kunne bli normal igjen?

 Det er klart at elevene kunne hjelpe til med dette også. De svingte seg rundt igjen og skrev ny oppskrift. Dermed ble følgende ingredienser skrevet ned: TOMAT, KOLA, RIPS, BRINEBÆR, VANMELON, EPSIN, JOBØI.

Meningsfull skriving

Innenfor rammen av fiksjon ble en mottaker som det var verdt å strekke seg for å kommunisere skriftlig med, skapt. Elevene var selvsagt klar over at både Tambar og brevet var fantasi, men de aksepterte premissene for fiksjonen. Dermed oppsto en skrivesituasjon der elevene hadde en mottaker som det var meningsfullt for dem å skrive til, dette var skriftlig kommunikasjon på ekte. Skrivingen deres var rett og slett viktig for Tambar, og det igjen skapte det behovet for å skrive som må til for at førsteklassinger skal engasjere seg i skrivingen.

Rammen av fiksjon ga undervisningen et preg av lek der elevene fikk bruke sin fantasi og kreativitet, noe Lillejord peker på som viktig for de yngste barnas læring (Lillejord mfl., 2018, s. 49). Ifølge læreplanen er lek nødvendig for førsteklassingers trivsel og utvikling, og samtidig gir lek i opplæringen mulighet til kreativ og meningsfull læring (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 7). Lærere bør utnytte rommet lek gir for å legge til rette for skrivesituasjoner der behov for å skrive kan oppstå hos elevene.

Skjønnlitteratur inviterer til meddiktning, og egner seg derfor godt som utgangspunkt for å skape meningsfulle skrivesituasjoner som gir de yngste elevene behov for å skrive. Det kan gjøres som i eksempelet vi har presentert. Det kan også gjøres gjennom å ta i bruk dramatilnærminger, for eksempel lærer i rollen som en av karakterene i boka de arbeider med. En slik tilnærming kan gi elevene en opplevelse som er såpass utenom det vanlige at den er verdt å fortelle om til andre som ikke har vært til stede.

Det er ikke bare arbeid med skjønnlitteratur som kan skape gode skrivesituasjoner, det finnes også mange andre måter å skape behov for skriving hos elevene. Kanskje er det en utkledd voksen som dukker opp og stikker av med klassebamsen, sånn at elevene må skrive til noen for å få hjelp til å få bamsen tilbake. Kanskje gjør elevene et eks­periment som det er meningsfullt å skrive rapport om. Kanskje finner elevene en skatt mens de er ute på sin faste turdag, eller kanskje får de være med på noe så utenom det vanlige som elgjakt, der de får være med på å slakte og partere elg. En slik opplevelse vil det være verdt å skrive om for å kunne fortelle om det til noen som aldri har vært med på noe lignende.

Også rammelek av ulike slag kan skape engasjert skriving. Uansett om elevene leker sykehus, brannstasjon, avis, badeland eller noe annet, vil de ha bruk for å skrive skilt av ulike slag. Avhengig av hvilken lek det er snakk om, kan de ha bruk for å skrive resepter, menyer, instruksjoner, plakater og annet for å kommunisere skriftlig. I denne typen leker kan det også være behov for å skrive jobbsøknader. Bare fantasien setter grenser for hva som kan skrives, og siden lek er barns naturlige måte å være og å lære på (Sæbø, 2023, s. 14), er sjansene store for at elevene vil være engasjerte og oppleve undervisningssituasjonen som meningsfull.

I 1. klasse på Lyngheim skole venter elevene spent på nytt svar fra Tambar og Gurine. Dersom det kommer, er de klare! De har mange flere oppskrifter på lur, og selv om de ikke kan alle bokstavene ennå, kan de gjerne gjøre jobben med å lytte ut lyder i ord og å finne bokstavene som hører til, dersom det kan hjelpe Tambar og vennen hans. Det fine er at nå kan de flere bokstaver enn før, for de lærte seg noen nye sist de skrev brev til dem.

Litteratur

Frost, J. (2003). Prinsipper for god leseopplæring. Innføring i den første lese- og skriveopplæringen. Cappelen Akademisk Forlag.

Korsgaard, K., Hannibal, S. & Vitger, M. (2011). Oppdagende skriving. Cappelen Damm AS.

Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen/id2570003/

 Lillejord, S., Børte, K. & Nesje, K. (2018). De yngste barna i skolen: Lek og læring, arbeidsmåter og læringsmiljø – En forskningskartlegging. Kunnskapssenter for utdanning, www.kunnskapssenter.no

Myran, I.H. & Håland, A. (2018), Skriving fra første dag – hvis skolen er forberedt. Bedre Skole, (1), s. 51−55.

Sæbø, A.B. (2023). Tverrfaglige lekeprosjekt i begynneropplæringen. Universitetsforlaget.

Om forfatterne

Siv Anita Bjørkli er universitetslektor ved UiT Norges arktiske universitet og underviser i norskdidaktikk på institutt for lærerutdanning. Hun er også samarbeidspartner med regioner og skoler i tilknytning til desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen, Dekomp. Tidligere har hun jobbet i over 20 år som lærer i barneskolen.

Katrine Lyngseth Lund jobber som lærer ved Lyngheim barneskole i Rana kommune. Hun er adjunkt med tilleggsutdanning, med stor interesse for lesing og skriving i begynneropplæringen. Hun har ansvar for tidlig innsats/ intensiv opplæring ved skolen.