Ny opplæringslov og svømmeopplæring
– trygghet i nye rammer

Den nye opplæringsloven har skapt debatt om hvilke krav som skal stilles til svømmeopplæring i skolen. Mange frykter at sikkerheten svekkes, nå som det ikke lenger stilles spesifikke krav om at lærere som leder svømmeundervisning må være dyktige svømmere og dykkere. 

Det som imidlertid er viktig å merke seg, er at den nye loven ikke nødvendigvis betyr dårligere sikkerhet – snarere kan den åpne for forbedringer. Sikkerheten i svømmeopplæringen er nemlig regulert gjennom internkontrollforskriftene, som legger tydelige føringer for skolers ansvar og sikkerhetstiltak i alle aktiviteter med risiko.

Internkontrollforskriften

Internkontrollforskriften stiller krav om at enhver aktivitet – inkludert svømme- og livredningsopplæring – skal gjennomføres på en sikker måte. Dette betyr at skolen må vurdere risiko, sørge for at nødvendige sikkerhetstiltak er på plass, og sikre at instruktørene har den kompetansen som trengs for å ivareta elevenes trygghet.

Dette kan bety at skolene selv må gjøre grundige vurderinger av hvilke kvalifikasjoner og kompetanse instruktørene i svømming skal ha. For mange skoler vil dette fortsatt kunne innebære at de som leder svømmeopplæring, må ha solide svømme- og livredningsferdigheter, men nå med større fleksibilitet for hvordan skolene organiserer sikkerheten i tråd med sine egne behov og ressursrammer.

Bedre mulighet for tilpasning

Med internkontrollforskriften som utgangspunkt kan skolene utforme egne, tilpassede sikkerhetsrutiner som ivaretar både sikkerhet og læringskvalitet. Det er stor forskjell på å undervise svømming i et basseng og utendørs, og skal en padle kano eller fiske, er det andre sikkerhetsregler som gjelder.

Med det nye lovverket kan skolene i større grad tilpasse opplæringen etter elevenes behov og lokale forhold – noe som potensielt kan føre til en mer tilpasset og effektiv svømmeopplæring. Det er imidlertid viktig at skoler og skoleeiere følger opp dette ansvaret på en systematisk måte, med klare rutiner og regelmessige evalueringer.

For mange vil internkontrollforskriften innebære et skjerpet fokus på sikkerhet, siden skolen selv står ansvarlig for å kunne dokumentere at de oppfyller lovens krav. Dette kan i noen tilfeller føre til enda bedre sikkerhet enn tidligere, fordi skolene blir nødt til å ha en aktiv tilnærming til risikovurdering og sikkerhetskontroll.

Behov for oppfølging og kompetanseheving

Den nye opplæringsloven krever at skoler har tydelige rutiner for å ivareta sikkerheten, men det kan være behov for økt støtte og veiledning. Dette kan inkludere kompetanseheving for lærere og mer detaljert veiledning fra nasjonale myndigheter om hvordan skolene bør følge internkontrollforskriftene i svømmeopplæringen. Videre kan det være verdifullt med jevnlige revisjoner fra utdanningsmyndighetene for å sikre at internkontrollsystemene fungerer etter hensikten.

Den nye opplæringsloven gir skolene større frihet, men også et større ansvar for å sikre trygge rammer for svømmeopplæringen. Gjennom grundig arbeid med internkontrollforskriften nye retningslinjer kan sikkerheten opprettholdes – og kanskje til og med forbedres.

Forutsetningen er at skoler og skoleledere tar ansvaret på alvor, oppretter klare rutiner, og sikrer at alle som leder svømmeopplæringen har den kompetansen som trengs for å ivareta elevenes sikkerhet når vi underviser det våte element.

Litteratur

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-12-06-1127

https://lovdata.no/dokument/SFO/forskrift/2006-06-23-724/KAPITTEL_15#KAPITTEL_15 (opphevet)

Om forfatteren

Egil Galaaen Gjølme er dosent i kroppsøving og idrettsfag ved NTNU