Ill.foto: Adobe Stock
Ny opplæringslov og svømmeopplæring
– trygghet i nye rammer
Debatt: Et nytt lovverk gir skolene større frihet, men også et større ansvar for å sikre trygge rammer for svømmeopplæringen.
Den nye opplæringsloven har skapt debatt om hvilke krav som
skal stilles til svømmeopplæring i skolen. Mange frykter at sikkerheten
svekkes, nå som det ikke lenger stilles spesifikke krav om at lærere som leder
svømmeundervisning må være dyktige svømmere og dykkere.
Det som imidlertid er
viktig å merke seg, er at den nye loven ikke nødvendigvis betyr dårligere
sikkerhet – snarere kan den åpne for forbedringer. Sikkerheten i
svømmeopplæringen er nemlig regulert gjennom internkontrollforskriftene, som
legger tydelige føringer for skolers ansvar og sikkerhetstiltak i alle
aktiviteter med risiko.
Internkontrollforskriften
Internkontrollforskriften stiller krav om at enhver
aktivitet – inkludert svømme- og livredningsopplæring – skal gjennomføres på en
sikker måte. Dette betyr at skolen må vurdere risiko, sørge for at nødvendige
sikkerhetstiltak er på plass, og sikre at lærerne har den kompetansen som
trengs for å ivareta elevenes trygghet.
Dette kan bety at skolene selv må gjøre grundige vurderinger
av hvilke kvalifikasjoner og kompetanse svømmelærerne skal ha. For
mange skoler vil dette fortsatt kunne innebære at de som leder svømmeopplæring,
må ha solide svømme- og livredningsferdigheter, men nå med større fleksibilitet
for hvordan skolene organiserer sikkerheten i tråd med sine egne behov og
ressursrammer.
Bedre mulighet for tilpasning
Med internkontrollforskriften som utgangspunkt kan skolene
utforme egne, tilpassede sikkerhetsrutiner som ivaretar både sikkerhet og
læringskvalitet. Det er stor forskjell på å undervise svømming i et basseng og
utendørs, og skal en padle kano eller fiske, er det andre sikkerhetsregler som
gjelder.
Med det nye lovverket kan skolene i større grad tilpasse
opplæringen etter elevenes behov og lokale forhold – noe som potensielt kan
føre til en mer tilpasset og effektiv svømmeopplæring. Det er imidlertid viktig
at skoler og skoleeiere følger opp dette ansvaret på en systematisk måte, med
klare rutiner og regelmessige evalueringer.
For mange vil internkontrollforskriften innebære et skjerpet
fokus på sikkerhet, siden skolen selv står ansvarlig for å kunne dokumentere at
de oppfyller lovens krav. Dette kan i noen tilfeller føre til enda bedre
sikkerhet enn tidligere, fordi skolene blir nødt til å ha en aktiv tilnærming
til risikovurdering og sikkerhetskontroll.
Behov for oppfølging og kompetanseheving
Den nye opplæringsloven krever at skoler har tydelige
rutiner for å ivareta sikkerheten, men det kan være behov for økt støtte og
veiledning. Dette kan inkludere kompetanseheving for lærere og mer detaljert
veiledning fra nasjonale myndigheter om hvordan skolene bør følge
internkontrollforskriftene i svømmeopplæringen. Videre kan det være verdifullt
med jevnlige revisjoner fra utdanningsmyndighetene for å sikre at
internkontrollsystemene fungerer etter hensikten.
Den nye opplæringsloven gir skolene større frihet, men også
et større ansvar for å sikre trygge rammer for svømmeopplæringen. Gjennom
grundig arbeid med internkontrollforskriften nye retningslinjer kan sikkerheten
opprettholdes – og kanskje til og med forbedres.
Forutsetningen er at skoler og skoleledere tar ansvaret på
alvor, oppretter klare rutiner, og sikrer at alle som leder svømmeopplæringen
har den kompetansen som trengs for å ivareta elevenes sikkerhet når vi
underviser det våte element.
Litteratur
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-12-06-1127
https://lovdata.no/dokument/SFO/forskrift/2006-06-23-724/KAPITTEL_15#KAPITTEL_15
(opphevet)
Om forfatteren
Egil Galaaen Gjølme er dosent i kroppsøving og
idrettsfag ved NTNU