Sats på skolebiblioteket!

I Regjeringens leselyststrategi for 2024-2030 står det i første kapittel: «Vi skal satse på skolebiblioteket». Dette er et fantastisk utsagn. Det burde klippes ut, lamineres og henges opp på veggene og dørene til samtlige av landets rektorer, skolesjefer og kommune- og fylkeskommunedirektører. Selvfølgelig skal vi satse på skolebiblioteket!

Men like selvfølgelig kreves det midler til formålet. Dokumentet viser til vellykkede lesekampanjer, som for eksempel tøyveskebiblioteket. Dette er et tiltak som er rettet mot barnehagebarn for å danne grunnlag for leselyst. Tøyveskebiblioteket har vist seg så populært at mange folkebibliotek sliter med å dekke etterspørselen etter litteratur. 

Det står med andre ord ikke på viljen, verken hos bibliotekarer, barnehageansatte eller foreldre og foresatte, men når kommunene selv skal sørge for å stille med penger, blir det erfaringsmessig snart tomt for bøker på hyllene.

Skolebibliotek er hjertet i skolen. Det er her man kan finne kilder til læring, men vel så viktig er det å stimulere til leselyst og fritidslesing hos elevene. Det grunnlaget elevene får gjennom undervisningen skaper forhåpentligvis en appetitt på å lære mer om fagene. En kompetent skolebibliotekar kan stille elevenes nysgjerrighet ved å lage utstillinger og lesekampanjer basert på ulike tema som elevene kan fordype seg i. Og så skal man heller ikke glemme skolebibliotekets potensiale som ressurs for de ansatte. 

Lærere trenger også inspirasjon, og et av kjerneoppgavene til en bibliotekar er formidling av relevant litteratur. Bibliotekaren kan bistå læreren med tilgang til fordypningslitteratur fra det nasjonale biblioteksystemet, gratis og franko for læreren og skolen. For like viktig er samarbeidet mellom lærer og bibliotekar i dannelsen av en god bibliotekbruker.

Det sier seg selv at et godt skolebibliotek skal ha ansatte som innehar bibliotekfaglig kompetanse. Disse skal sørge for et levende bibliotek med samlinger som er faglig oppdatert og tilpasset elevenes aldersspenn, kognitive nivå og interesser. Da nytter det ikke å avspise skolebiblioteket med et par timers bemanning i uka. Da er det ikke greit med mediebudsjett i størrelsesorden noen få tusenlapper i året. Da holder det ikke at biblioteket bare er der, uten noen skolebibliotekarer til stede. 

Det må ikke være slik at skoleelever taper på å vokse opp i en liten ressursfattig kommune uten midler til å skape kompetente bibliotekbrukere. I en rapport utført av Innlandet fylkesbibliotek står det: «Rapporten viser at bibliotekene har klart å omstille seg, til tross for at de kommunale bevilgningene har gått ned. Samtidig viser den at antall årsverk har en direkte sammenheng med bruken av biblioteket» (Folkebibliotekloven – hva førte den til? Statistikkrapport 2023)

Viktigheten av et godt og tilgjengelig skolebibliotektilbud dreier seg om dannelsen av samfunnsaktive medborgere for fremtiden. Elevene skal læres opp til å ta aktivt del i utviklingen av samfunnet, og for å kunne greie det må de læres opp til å tenke kritisk, empatisk, utviklende og kreativt. Til det trenger de tilgang på mangfoldig, aktuell litteratur som er kvalitetssikret. 

Tilbudet ligger i skjæringspunktet mellom kultur og informasjon, og burde være representert på enhver grunnskole og videregående skole i hele landet, uansett kommuneøkonomi og innbyggertall, i form av et kompetent og oppegående skolebibliotek.

Flere budsjettmillioner skal gi barn flere bøker og større leselyst

DEBATT Leselyst

En leselysten skole