Ill.foto: Mostphotos

Bedre bruk og styring av KI i skolen

Debatt: – Det er på høy tid at norsk skole setter i gang et systematisk arbeid med innføringen av KI.

Ulrikke de Vibe Fylkesstyremedlem i Utdanningsforbundet Akershus

Publisert 19.06.2024 - 10:37

Kunstig intelligens (KI) er allerede en premissgiver i dagens skole, men skolen henger etter i utviklingen. Det er på høy tid at norsk skole setter i gang et systematisk arbeid med innføringen av KI. En bred, eksperimenterende og utforskende tilnærming til KI er nødvendig, og den må komme nå.

Utfordrer lærings- og vurderingsarbeidet i skolen

KI er et nytt verktøy, men i full bruk i skolen i dag. I en NRK-artikkel oppgir seks av ti unge at de har brukt KI til skole, studier eller jobb det siste halve året. Nye verktøy byr naturligvis på både muligheter og utfordringer. Tillitsvalgte i videregående skole forteller at KI utfordrer lærings- og vurderingsarbeidet i skolen.

I Utdanningsnytt kan vi lese at seks av ti lærere oppgir at de har tatt elever i juks med bruk av KI. Hva som regnes som juks må selvsagt defineres og diskuteres ut ifra nytteverdien for læring. En stor språkmodell, som for eksempel ChatGPT, kan skrive gode svar for oss og gi svar på komplekse spørsmål. Professor Jan Sverre Knudsen sin uttalelse illustrerer problemet: «Hvis jeg skal ta i litt, kan jeg si at jeg kan skrive en besvarelse som får bestått, i et hvilket som helst fag, i løpet av en times tid.» Dette bør gi oss alle litt hodebry.

Dersom KI-verktøyer kan svare på nær sagt alle oppgaver for elevene, så er det vanskelig å bruke disse besvarelsene til å bedømme hva eleven faktisk har lært. Kanskje er det også slik at elever som har et godt faglig utgangspunkt, profiterer mer på bruk av KI enn de som sliter med fagene fra før. Hvordan skal vi møte disse pedagogiske utfordringene? Kunstig intelligens utvikler utvilsomt tekstene, men vi må også finne ut om KI utvikler skriving som ferdighet. Læringsarbeid handler som oftest ikke om det endelige resultatet, men om utviklingen som skjer i eleven.

Lærerprofesjonen bør danne seg et klart bilde av hva som er hensiktsmessig bruk på ulike alderstrinn. Man bør se nærmere på om KI utvikler grunnleggende lese- skrive og regneferdigheter, eller om andre metoder er bedre for å oppnå nettopp dette. Hva som gir best læring, vil også være svært ulikt i ulike fag. Disse utfordringene må tas på alvor, og lærerprofesjonen må sitte i førersetet for å utvikle didaktikken.

Ubegrensede muligheter

Det finnes mange gode sider og uutnyttet potensial ved bruk av KI i skolen. En lærer er i dag på mange måter «sin egen lærebokforfatter», da lærere arbeider ut ifra læreplanen, og ikke læreboka. Derfor finnes det allerede en del gode undervisningsopplegg med bruk av KI.

KI kan brukes til bedre elevtilpasning, man kan enkelt lage undervisningopplegg for ulike alderstrinn, med et trent lærerblikk, vel å merke. KI kan også gjøre både vurderingsarbeid og forberedelser til undervisningen enklere. Mulighetene er nesten ubegrensede for hva læreren kan bruke KI til. Man kan gjøre undervisningen mer levende og variert med KI-genererte filmer, bilder og tekster, oppgaver, quizer og så videre. KI kan også være et godt hjelpemiddel for elevene, for eksempel til å utvikle tekster, gjøre research, analysere datamateriale eller til idémyldring og kreativitet.

Store teknologiske forskjeller

Dessverre er bruk av KI i skolen lite systematisert og kartlagt. Mange kommuner melder om problemer med innføringen av KI i skolen, og at de mangler en KI-løsning som elevene kan bruke på skolen. Seks av ti lærere i videregående oppgir at de er usikre på hvordan de skal bruke KI i undervisningen, og like mange har heller ikke fått noe tilbud om opplæring fra arbeidsgiver. Mye er også uavklart rundt personvern og datasikkerhet.

Det finnes få formelle normer rundt bruken av KI, og det mangler kvalitetssikrede læringsressurser på dette feltet. Vi ser også at skolene møter KI med svært ulike strategier. I noen fag og på noen skoler legger man til rette for vurderingssituasjoner som er garantert KI-frie. På andre skoler og trinn er alle hjelpemidler tilgjengelig i undervisningen, inkludert KI. Dette skaper forskjeller. Hvordan skal de skolene som blir hengende ette,r kunne ta igjen dette teknologiske etterslepet? Slike «teknologiske klasseskiller» vil kunne ramme elevene på de aktuelle skolene, noe som kan få langsiktige konsekvenser for både elevene og samfunnet.

Det trengs derfor et overordnet blikk på utviklingen av KI i skolen for å unngå tilfeldige og utilsiktede forskjeller mellom elever, klasser og skoler. En bred og demokratisk bruk og utprøving av nye teknologiske verktøy, kan sikre at skolene drar nytte av hverandres erfaringer og kunnskap.

Regulering og styring av KI

Den største og mest presserende utfordringen akkurat nå er at skolene mangler verktøy for å regulere og styre bruk av KI. Slik styring er muligheten til å låse nettsider eller gode plagiatkontroller for å oppdage og avsløre bruk av KI. Kvalitetssikrede programmer for å begrense og styre bruken av KI er ikke utviklet i takt med behovet der ute.

Lærerne opplever at utviklingen av teknologi ment for bruk i skolen tar for lang tid. Som en tillitsvalgt så treffende formulerer det: «vi kan ikke vente to år med å vurdere de elevene vi har nå». Skolen trenger både kvalitetssikret hardware og software. En skoleeiet pc er et viktig instrument for å styre bruken av KI i skolen. Det er dessverre ikke en selvfølge at skolene eier pc-en i dag. Her er det behov for nasjonale føringer. En skoleeiet pc som kan tankes og tømmes, kan muligens også løse noen av de mye omtalte problemene med skriftlig eksamen.

Gi lærerne de beste pedagogiske verktøyene

Vi bør være opptatt av å sikre god rekruttering til læreryrket i årene som kommer. Som kjent er det dessverre lave søkertall til lærerutdanningen, og utdanningssektoren har store rekrutteringsutfordringer. KI-teknologien oppleves av mange lærere som et hinder for god undervisning og vurdering. Hvordan håndterer man at elevene ligger et par hestehoder foran i kunnskapen om KI? Dette skaper både apati og frustrasjon.

Skolen må derfor gi lærerne de beste pedagogiske verktøyene som er tilgjengelig på dette området. Vi bør arbeide for at praksissjokket for nye lærere blir mindre, og at lærerne ønsker å stå i jobben lenge. Heldigvis er mange opptatt av KI i skolen for tiden. For eksempel er Akershus fylkeskommune i gang med å vedta en strategi for KI i skolen, og vi ser også at temaet løftes i den nasjonale skoledebatten.

Bred forankring

Kunstig intelligens utfordrer det norske samfunnet, skolen og næringslivet. Men det håndteres veldig ulikt. Mens arbeidslivet omfavner ny teknologi, henger skolen etter. Innføringen av KI i skolen fremstår som fragmentert, heller enn systematisk. Elevene må få kvalifisert opplæring i KI i skolen. Skolen skal utstyre morgendagens arbeidstakere med de grunnleggende ferdigheter de trenger i arbeidslivet. Skoleeier må kjenne sin besøkelsestid og tilby det beste innen IKT-verktøy og kompetanse på KI-feltet.

Vi må allikevel ikke kaste ungen ut med badevannet, skolen bør ikke la ukritisk bruk av KI gå på bekostning av annen god undervisning. De viktigste oppgavene til skolen vil fortsatt være å lære elevene lesing, skriving, regning, evne til refleksjon, demokratiforståelse, en god porsjon allmennkunnskap og sosial trening. Kunnskap og ferdighet bygges stein på stein, og læreren vet best hvordan læring skjer. Lærerprofesjonen må sitte i førersetet for innføringen av KI i skolen. En bred forankring blant ansatte og tillitsvalgte er derfor avgjørende for at det pedagogiske arbeidet med KI lykkes.

Lærerne er klare til å ta denne utfordringen – er politikerne det samme? Kan vi håpe på at profilerte skolepolitikere som Kari Nessa Nordtun også våger å ta grep om innføringen av KI i skolen? Elevene trenger en høyteknologisk skole som tar KI på alvor, og de trenger den nå!