Oslo-elevene vil ha slutt på karakterdempet hverdag

– Tilbakemeldingene vi får fra elever, er at de ønsker å vite hvordan de ligger an i de ulike fagene og at de er opptatt av karakterer. Elevene synes vurdering uten karakter er forvirrende, sier Sania Aliza Saddique. 

Hun går på Oslo katedralskole og er leder av Sentralt ungdomsråd. Neste uke er hun en av dem som skal legge fram fem saker i Kultur- og utdanningsutvalget. De fem sakene er de som Ungdommens bystyremøte (UBM) har vedtatt at de ønsker bystyret i Oslo skal gå inn for. 

En av dem handler altså om karakterer. 

Engasjerte mest

I opplæringsloven heter det nemlig at elevene minimum skal få vurdering med karakter hvert halvår. Men hvordan underveisvurderingen gjennomføres, har vært opp til lærerne og skolene å ta stilling til. I Oslo har en rekke ungdomsskoler og videregående skoler innført færre vurderingssituasjoner med karakter. Formålet har vært å få elevene til å bli mer opptatt av hvordan de skal jobbe videre i fag, og ikke bare karakteren.

Men nå vil Ungdommens bystyremøte sette en stopper for dette. 

UBM ønsker et prøveprosjekt der alle ungdomsskoler og videregående skoler gir elevene muntlig, skriftlig og karakterbasert tilbakemelding. De går også inn for anonyme skriftlige vurderinger i Osloskolen for å bekjempe forskjellsbehandling.

– Blant de rundt hundre sakene Ungdommens bystyremøte kunne fremmet som en av topp fem, så var nei til karakterdemping en av sakene som engasjerte mest, sier Sania.

Undersøkelser gjort av forskere ved NTNU viser samme tendens: Lærerne er mer positive til å droppe karakterene enn elevene. 

– Elevene er opptatt av at karakterene teller når du skal søke deg videre. Jeg ble nesten litt overrasket over det sterke engasjementet i denne saken, sier Sania.

En annen sak elevene er opptatt av, er at de vil beholde et gratis skolemåltid.

– Bra for skolemiljøet

Siden 2022 har elever på videregående skoler i Oslo fått ett gratis skolemåltid om dagen. Høsten 2023 ble det også innført på ungdomsskolene. Men det nye byrådet har gått inn for at de vil fjerne denne ordningen. 

Elevene derimot, mener måltidet er bra for mer enn sultne mager. 

– På min videregående skole handler ikke dette bare om å få gratis mat, men om det sosiale ved å samles rundt et måltid. Skolemåltidet er også bra for skolemiljøet. Og så vil vi at elevene skal få mer innflytelse både på matvalget og hvilket måltid som tilbys. Nå serverer noen skoler frokost, mens andre serverer lunsj, sier Sania. 

I tillegg til å beholde måltidet ønsker ungdommene bedre kvalitet på maten og mindre matsvinn. «Mange opplever dessverre at maten de får på skolen ikke er spesielt fristende, smaker vondt, eller at den til og med er muggen. Derfor vil vi også ha mer medvirkning på hva vi får å spise,» heter det i forslaget. 

UBM mener det bør legges til rette for at elever kan hjelpe de ansatte i kantina med å lage maten. De foreslår at det blir et valgfag, for å lære om matlaging og bærekraftig utvikling av matindustrien.

– Vil dere at kommunen skal bestemme om det skal serveres frokost eller lunsj?

– Det har vi ikke tatt stilling til. Men vi vil i alle fall at elevene skal få innvirkning på den beslutningen, sier Sania. 

Fleksitid i videregående

Et annet ønske fra elevene er å innføre fleksitid på alle de videregående skolene i Oslo. 

Så langt har tre skoler testet ut dette: Edvard Munch, Elvebakken og Hellerud. Elevene der har to timer frivillig studietid i uka på timeplanen. Hver gang de møter får de et stempel, og disse timene  blir ført som «overtid», som elevene kan bruke til å slette fravær eller til avspasering. 

Ordningen er så vellykket at den bør utvides til å gjelde alle byens videregående skoler, mener UBM. 

– Elevene er veldig fornøyde med å ha den fleksibiliteten. Det lærer elever å ta ansvar, argumenterer Sania. 

På lista fra UBM står det også at de ønsker å bygge flere svømmehaller og styrke yrkesfagene. 

– Nå åpnes det etter hvert flere svømmehaller og det er bra. Men vårt forslag er mer helhetlig. Vi vil at svømmeopplæringen skal styrkes og at den skal begynne tidligere, sier Sania.

UBM foreslår også gratis svømmekurs på ettermiddager og kvelder i kommunale svømmehaller og at svømming blir et kompetansemål i videregående skole.

Når det gjelder yrkesfag er UBM tydelige på hva de forventer. 

Vil ha flere lærlingplasser

De vil øke antallet lærlingplasser i Oslo gjennom forpliktende kontrakter med næringslivet. UBM vil ha kommunalt lærlingtilskudd i hovedstaden slik at det blir mer attraktivt for kommunens virksomheter å ansette lærlinger. Og de mener kommunen må sørge for at selskaper de er medeier i, tar inn lærlinger. De vil også at Oslo kommune stiller krav til private bedrifter de inngår samarbeid med, om å ta inn lærlinger.

I tillegg går UBM inn for at alle videregående skoler som tilbyr yrkesfag har oppdatert og nok utstyr til alle elevene. De vil også at læreplassgarantien utvides til alle yrkesfaglige program.

Ungdommens bystyremøte (UBM) er den største arenaen for ungdoms medbestemmelse i Oslo. Ungdom fra hele Oslo samles på rådhuset for å diskutere og foreslå saker som er viktige for ungdom. Fem saker blir til slutt sendt til bystyret for politisk behandling, og kan bli til faktisk politikk.

Første steg blir å legge fram de fem sakene i Kultur- og utdanningsutvalget. 

Vetle og Amund trives med en skolehverdag uten så mange karakterer

Ved denne skolen gir lærerne færre karakterer enn før – men ikke alle er like begeistret