Dropp kartleggingsprøver og juster de nasjonale prøvene

Det er blitt stadig flere prøver og tester i skolen de siste tjue årene. Prøvene inngår i det som kalles skolens system for kvalitetsvurdering. Prøvene er innført av nasjonale myndigheter, lokale myndigheter og av skolene.

Hva dette systemet koster i kroner og hvor mye det spiser av de totale skoleressursee, er det ingen som vet. Systemet har utvilsomt vokst seg for stort, og det er mye som tyder på at det ikke bidrar til at elevene lærer mer. Det er snarere tegn på at vurderingstrykket skaper mistrivsel og motivasjonsfall, og at ressursene kunne vært brukt bedre.

Vurderingssystemet må bli mindre omfattende, og det må støtte bedre opp under elevenes læring og lærernes pedagogiske arbeid. Denne konklusjonen støttes av et offentlig utvalg som har gått gjennom systemet (Prøitz-utvalget). Men hvor skal man begynne?

En elefant må spises bit for bit, og jeg tror det samme gjelder for skolens omfattende prøve-system. Regjeringen kommer med en melding til Stortinget til høsten, hvor de foreslår endringer. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har allerede signalisert endringer for de nasjonale prøvene. Det er bra. Utdanningsforbundet mener hun bør starte med to endringer som kan gi bedre læring og sannsynligvis bedre trivsel. Hun bør fjerne kartleggingsprøvene i 1. klasse og endre de nasjonale prøvene.

En klokere start

Elevenes motivasjon og trivsel har blitt gradvis dårligere de siste 10-12 årene. Økende skolevegring og utagering er symptomer på at for mange elever sliter med å finne mening i skolen. Vold er mest utbredt i de laveste klassetrinnene, og statistikk viser at det er stadig flere elever som blir tidlig skoletrøtte. Vi vet ikke hva dette skyldes, og antakelig årsakene sammensatte. Uansett er det svært urovekkende.

Det er grunn til å anta at vurderingspresset i skolen er negativt for sårbare elever. Vi må skape en førsteklasse med mer tid til lek, og til at elevene kan bli kjent med fagene og skolens arbeidsmåter i sitt eget tempo. Prøitz-utvalget anbefaler oss å fjerne kartleggingsprøver på første trinn, det vil være et godt bidrag.

Kartleggingsprøvene på 1. trinn er i dag frivillige – men det ser likevel ut som om de fleste skoleeiere gjør dem obligatoriske i sin kommune. I 2023 hadde 83 prosent av alle elever kartleggingsprøvene. Dette bør det bli slutt på. Lærere må gis ansvar for å bruke kartleggingsverktøy etter behov og tilpasset den enkelte elev. Det kan spare mange barn for opplevelsen av nederlag og manglende mestring.

Ro i skolen

Også de nasjonale prøvene bør avvikles, sier Prøitz-utvalget. Det støtter vi. De nasjonale prøvene og offentliggjøringen av resultatene, legger til rette for en usunn utvikling av skolen. Politikere med ulik farge bruker resultatene til å legitimere egne kjepphester, eller for å anklage sine meningsmotstandere for å ikke gjøre noe. I virkeligheten sier resultatene av de nasjonale prøvene nesten ingen ting om årsaken til eventuelle endringer. De kan derfor i realiteten ikke brukes til verken å legitimere eller diskreditere politikk.

Skolen trenger ro, og må utvikles med utgangspunkt i de som er der: Elevene og lærerne og skolelederne. Læreprosesser er komplekse, og de påvirkes av en rekke forhold i skolen, i barn og unges hjemmemiljø og i generelle samfunnstrender. Lærere må ha handlingsrom og gode rammer. Da trenger de prøver som kan tilpasses elevenes læring og klassens undervisning. Det siste skolen trenger i dag, er enda flere prøver eller andre kjepphester.

*) Dette debattinnlegget ble først publisert i Stavanger Aftenblad 30.7.2024.

For mange tester i skolen: – Grisen blir ikke feitere av at du veier den oftere

DEBATT Lek og læring

Ja til mer lek og flere lærere for førsteklassingene