– Det er lite tilrettelagt for frilek, spesielt innendørs. Klasserommene inviterer ikke til lek. Og skoleeierne rapporterer at det ikke planlegges for lekeområder i nybygg, sa professor Elisabeth Bjørnestad fra talerstolen i Kunnskapsdepartementet tirsdag. 

Hun har ledet arbeidet med å evaluere seksårsreformen. Tirsdag overrakte hun sluttrapporten til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap). 

– De yngste har i stedet en strukturert skoledag med fastsatt timeplan, forutbestemte aktiviteter og systematisk opplæring. Det er lite bruk av frilek som støtte til læring, konkluderte Bjørnestad. 

27 år har gått siden reformen så dagens lys. Den senket alderen for skolestart fra sju til seks år. 

Da reformen ble innført, ble det lagt vekt på at leken skulle være den bærende aktiviteten for seksåringene. Førsteklasse skulle være et førskoleår, og barnehagelærerne var en verdifull ressurs i den sammenheng. 

Men slik er det ikke blitt. 

Mindre tid til lek

Siden 2020 har forskere ved Oslo Met evaluert seksårsreformen og de yngste elevenes skolehverdag. 

I de to første delrapportene konkluderte forskerne med at leken har vært mindre vektlagt enn det som var tanken. Leken har mistet noe av sin posisjon til fordel for mer lærerstyrt aktivitet for førsteklassingene. 

Forskerne fant at lærerne er gode til å lage inkluderende klassemiljø. Elevene har varierte arbeidsformer, og uteskole er et fast innslag på de fleste skoler, men den frie leken er det blitt gradvis mindre av.  I stedet er aktivitetene lærerstyrte, klasserommene er små og det er lite leker tilgjengelig. Skoledagene til de yngste preges av en todeling med 90 minutters økter. 

I intervjuer forskerne har gjort med førsteklassingene, kommer det fram at de fleste ønsker mer leketid i skoletiden, spesielt innendørs. 

Mange av lærerne i undersøkelsen er også opptatt av leken, og også de ønsker mer tid til den frie leken.

På pressekonferansen la professor Elisabeth Bjørnestad frem en tidslinje om hva som har skjedd siden reformen ble innført i 1997. På de årene har man blant annet fått to nye sett med læreplaner. 

Hun sier at de i løpet av disse årene også har sett en endring i profesjonen. Da reformen ble innført, var det ofte en barnehagelærer og en lærer i klasserommet. Nå er de én lærer per klasse. Lekesonene er blitt borte, og leken er tilrettelagt av lærer.

– Det er for lite variasjon i arbeids- og aktivitetsformer. Frileken har mistet sin posisjon, og lekens styrker utnyttes ikke, sa professor Elisabeth Bjørnestad. 

Hun og hennes forskerkolleger anbefaler flere tiltak: 

• Økt pedagogtetthet, som inkluderer pedagoger med kompetanse på de yngste barna. 
• Økt kompetanse på lek og begynneropplæring. 
• Arealer og lokaler som tilpasses seksåringene og er egnet for lek. 
• Lærerne må ha økt handlingsrom. 
• Heldagsskole for de yngste kan gi økt fleksibilitet og tilpasning.

Følelse av å jobbe mot systemet

Utdanningsforbundet har flere ganger tatt til orde for at de yngste elevene må få mer lek i skoletiden. I en pressemelding forbundet sendte ut denne uka, setter leder Geir Røsvoll mangelen på lek i sammenheng med elevenes synkende motivasjon for skolearbeid. 

– Fortvilte førsteklasselærere og rektorer forteller at små barns undring og læringsiver avtar, samtidig som de mangler mulighet til å imøtekomme ungenes behov for variasjon, aktivitet og tilpasning, skriver Røsvoll. 

Han skryter av de lærerne som prioriterer leken. 

– Men de gjør det med en følelse av å jobbe mot systemet. Klasserommene har for liten plass til lek, og de mangler lekemateriale. Mange skoleeiere er også svært skeptiske til å bruke tid på aktivitet som ikke direkte kan knyttes til læreplanens kompetansemål. For «systemet» teller timer og undervisning på voksenmåten, i stedet for å gi lærerne støtte når de lar barn leke, skriver Røsvoll. 

– Når vi ser på evalueringen som allerede er kommet, er det åpenbart et behov for å gi leken mer plass i skolen, skriver han. 

Og noen steder skjer akkurat det.  

Ut med pulter – inn med leken

Ved Fåvang skole i Ringebu kommune i Innlandet har seksåringene egen lekekrok i klasserommet. Her er pultradene erstattet med puter, telt og langbord. 

I Hamar har seks kommuner gått sammen for å få leken tilbake i de yngste barnas skolehverdag. Også her er pultene ute. I stedet har barna tilgang på hyller fulle av leker. 

Utdanningsnytt skrev også nylig om et pilotprosjekt som rulles ut ved fire barneskoler i Tønsberg kommune til høsten. Der settes halve timeplanen av til frilek for førsteklassingene. 

De har latt seg inspirere av Mosby skole i Kristiansand. Elevene der, fra første til femte trinn, starter alltid skoledagen med frilek. Rektor ved Mosby skole, Karen Stenslund, sier hun merker effekten av tiltaket. 

– Vi har fått en helt annen elevgruppe, sa Stenslund til Utdanningsnytt da vi besøkte skolen i fjor. 

– Vi har fått barn som er glade i å lære. Vi gjør ikke først og fremst dette for at elevene skal score høyere på nasjonale prøver i femte eller åttende klasse, men for å få barn til å fullføre videregående skole og bli det de har lyst til. I et langsiktig perspektiv handler det også om god psykisk helse.

DEBATT Lek

En ny vår for leken

Her starter elevene hver skoledag med frilek