Mer kunnskap om kjønnsidentitet har aldri skadet noen
Debatt: – Det er overhodet ikke kontroversielt å si at «kjønn er følelsen inni deg».
Publisert
Sist oppdatert
Lærer Miriam Jørgensen er bekymret for hvordan temaet kjønnsidentitet og biologisk kjønn formidles i skolen, spesielt i etterkant av at KrFs forslag om å fjerne eller innsnevre undervisningen om dette i skolen ble avvist.
Læreverk er ikke det samme som undervisning. En lærer må fortolke og forklare ethvert lærestoff ved hjelp av sin egen faglige og didaktiske kunnskap. Formuleringer i læreverk man velger å tolke alarmistisk som oppfordring til kjønnsbekreftende kirurgi i fjerde klasse (noe som ikke skjer i Norge, eller noe land det er naturlig å sammenligne oss med), beror i beste fall på en villet misforståelse.
Videre skriver Jørgensen «Når det gjelder det omstridte og uavklarte begrepet kjønnsidentitet, legges ikke bare dette fram som et syn, men som en fasit på hva kjønn faktisk er gjennom påstander som «kjønn er følelsen inni deg» og «Det er bare en person som kan definere ditt kjønn, og det er deg selv».
Jørgensen føyer seg inn den typen argumentasjon som sier at kroppen man er født med determinerer automatisk og uten unntak hvilket sosialt kjønn eller kjønnsidentitet man har, og at alt annet er patologiske avvik. Dette har forskning på seksualitet og kjønnsidentitet gått bort fra for to generasjoner siden.
Kjønnsidentitet er kanskje omstridt, men det er ikke uavklart. Det er overhodet ikke kontroversielt å si at «kjønn er følelsen inni deg». Det gjelder oss alle. Forskjellen er bare at for 98 prosent av oss har vi aldri opplevd noen inkongruens mellom hvilket kjønn omverdenen oppfatter oss som, og hvilket kjønn vi føler oss som.
Kjønnsinkongruens er ingen moderne idé
Det har alltid eksistert barn, unge og voksne med kjønnsinkongruens, i alle kulturer over hele verden, og til alle tider. Det er ingen moderne, woke idé uten grunnlag i virkeligheten. Forskjellen er at vi nå kan sette ord og begreper på det å ha en ikke-normativ kjønnsidentitet. Det er en kunnskap om verden, og ikke en ordre om å betvile sin egen identitet.
Jørgensen spør retorisk hvem som har ansvaret hvis opplæringen får «alvorlige konsekvenser, som usikkerhet rundt eget kjønn, etterfulgt av valg en senere angrer på».
Det er på tide å slutte med lett tilslørt skrekkpropaganda om kirurgisk behandling og angring. Det er ingen barn som gjennomgår livsendrende behandling. Det lengste man går er å etterkomme noen få barns langvarige ønsker om aksept. Noen barn identifiserer seg i varierende grad som gutt eller jente gjennom barndommen. Det er ingen irreversibel eller skadelig prosess å ha forståelse for dem.
Det er ingen, uansett lærer, læreverk eller undervisning, som klarer å endre et barns kjønnsidentitet. Det betyr ikke at barn kommer løpende hjem og er i tvil om de er gutt eller jente når de lærer at det for noen få er det annerledes. Det betyr at de lærer noe om andre mennesker som de ikke visste før.
I beste fall vil også barn og unge som har kjønnsinkogruens forstå noe om sin egen identitet og følelser som bekrefter at de er riktige selv om de alltid føler seg annerledes.
