Ill.foto: Sonja Holterman
– Nedleggelsen av levedyktige skoler er en varslet katastrofe
Debatt: – Å redde mange lokalsamfunn fra nedleggelse og å komme titusener av barn og unge i møte, vil koste om lag en tidel av å pusse opp en bygning i Oslo sentrum.
Over
hele landet er både grunnskoler, spesialpedagogiske sentre og videregående
skoler i ferd med å legges ned. Skoler er lagt ned før, dette er en prosess som
har foregått i mange år, men i høst hoper det seg opp med skolehus som snart
kan stå tomme.
Dette er en varslet katastrofe. Mange kommuner
overinvesterte før kommunesammenslåinger. De er nå kommet til blåmandagen, som de
må ta sammen med de andre deltakerne i den nye kommunen. Det svir. Kommunegjelden er på ufattelige 20.000 milliarder kroner. Det tilsvarer 3,5 millioner kroner på hver innbygger. Det lukter langt av «luksusfellen». Samtidig har kommunenes
inntekter falt og prisene steget, regnestykket går ikke opp. Da må ansvarlige
politikere og folk innen administrasjonen ta fram sparekniven, for at ikke
kommunen skal havne på Robek-lista.
Det går først og fremst ut over helse og skoletilbud.
Det er rimeligere i kroner og øre å drive en stor skole, enn en mindre. At
flere helt nye megaskoler sliter med dobbelt så høye mobbetall, er viktig å få
fram for politikere, som lever i villfarelsen om at sammenslåing av skoler er
heldige tiltak. Lærere ønsker mindre, oversiktlige skoler, med maks. 200 elever.
Elever vil ha skoler i nærmiljøet, som de kan komme seg til, ved egen hjelp.
Dystre fremtidsutsikter
Konsekvensen av at levedyktige skoler nedlegges,
er katastrofale for et lokalsamfunn. Bygda mister hjerteslaget i bygda,
samlingspunktet forsvinner. Det som skjer er en hån mot distriktspolitikk, og
den gjennomføres med et parti i regjering som skal være lokalsamfunnenes høye
beskytter. Samtidig som dette skjer, vokser Oljefondet med hurtigtogsfart.
Fondet som skal sørge for framtidige generasjoners gode levevilkår stiger,
samtidig som det ikke er penger for å gi dagens ungdom de beste oppvekstvilkår. I dag er verdien blitt
til over 19.200 milliarder, som tilsvarer mer enn 3,4 millioner på hver
av oss.
Tilfeldigvis en omtrent like stor formue som gjelden de ansvarlige i
kommunene har påført befolkningen. Kan det være en idé å bruke en 20000-del,
altså 0,05 promille av fondet, for at ikke dagens ungdom skal merke svært
negative virkninger i sin hverdag?
Skolenedleggelser har store konsekvenser for mange. Videregående elever må tilbringe kanskje så mye som
1000 timer i året i buss, andre må starte hybellivet før de er modne til det.
Titusener av elever blir hindret i det Folkehelseinstituttet legger opp til,
at elever helst skal gå eller sykle til skolen. Vi vil få økt trafikk på
vegene, stikk i strid med planer om mindre bytrafikk og redusert forurensning.
Denne politikken må snarest opphøre. Vedtak om skolenedleggelser strider mot
lokaldemokratiet, man overkjører og går imot elever og lokale grupper. Dagens tilstand bør mane til en felles
innsats og flertallsløsninger som kommer problemet i møte, både på kort og lang
sikt.
Hvor mye er en milliard?
Hvor mye skal til for å hindre massenedleggelsen av skoler som vi i dag ser? Et grovt anslag sier at
om lag 250 skoler kan stå i fare for å gå under hammeren. Hva er
snittbesparelsen, uten å ha tatt med prisen for ekstra transport og kostnaden med utviklingstiden som stjeles fra elevene? Trolig fra 2-6 millioner, kanskje et
snitt på 4 millioner per skole. Å foreta en akutt bevilgning for å hindre
skolenedleggelser dette året, vil kunne beløpe seg til ca. 1 milliard kroner.
Det er
ikke mye penger. Da fregatten Helge Ingstad sank, forsvant verdier for
3,78 milliarder. Å pusse opp Nasjonalteateret i Oslo vil koste over 10
milliarder. Å redde et hundretalls lokalsamfunn fra nedleggelse og å komme
flere titallstusen barn og unge i møte, vil altså koste om lag en tidel av
å pusse opp en bygning i Oslo sentrum. Hva verdsetter vi høyest?
Dette blir en
prøve på hvilke verdier som er bærende i vår kultur. Verdien av oljefondet steig med 835
milliarder i tredje kvartal. Vet våre politikere å prioritere rett i dagens
samfunn? Skal dagens ungdom haltende lide seg inn i framtiden, fordi det
viktigste er å gjøre pengebingen så stor, at ingen får komme inn i den?