En ABC for lokal skoleutvikling og tilpasset opplæring 

I opplæringsloven er elevens rett til tilpasset opplæring forsterket (§ 11-2). Dette medfører krav til læreres dokumentasjon av tilfredsstillende læringsutbytte (§ 11-2). 

I ny opplæringslov får skolen en plikt til å jevnlig og systematisk vurdere om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Kapittel 11 i ny opplæringslov ivaretar aktivitetsplikten og dokumentasjonsplikten for at elevene får et tilfredsstillende læringsutbytte og at elevene har en progresjon. Dette kravet i § 11-2 til at lærere skal følge med på utviklingen til elevene gjør at skolen gjør dette på en systematisk måte og legger det inn som rutinearbeid. 

Vi kan tenke at det likner slik skolen gjør det med aktivitetsplikten og dokumentasjonsplikten i § 12-4, tidligere 9A-4, for et trygt og godt psykososialt skolemiljø. Ved mistanke eller bekymring for brudd på denne loven trykkes det på «den røde knappen» som utløser aktivitetspliktens fem steg. Her er 6 tips til hvordan deres skole kan jobbe med § 11-2 i profesjonsfellesskapet.

1. Profesjonsfellesskap og skoleutvikling

I læreplanverkets overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen er det tre kapitler. Det første omhandler verdier i opplæringen. Det andre om prinsipper for læring, utvikling og danning. Det tredje om prinsipper for skolens praksis. Sagt på en annen måte skal de verdiene som legges til grunn (kapittel 1) for profesjonens praksis (kapittel 2), utgjøre dokumentasjonen om hvilke prinsipper skolen praktiserer etter (kapittel 3). I læreplanverket får vi beskrevet kunnskap «å vite hva», mens vi i profesjonsfellesskapet utvikler kompetanse «å vite hvordan». Profesjonsfellesskapene bes om å jobbe forskning- og erfaringsbasert.

Tips: Ha fast teamtid for læring og kompetanseutvikling om undervisningspraksis. Undervisningsvurdering er noe annet enn undervisningsplanlegging.

2. Jobbe forskning- og erfaringsbasert i profesjonsfellesskap

Skolen skal etter opplæringsloven § 11-2 ha oversikt og følge med på utviklingen til elevene, og lærere skal melde fra til rektor ved bekymring. Skoler velger seg ulike måter å følge med på elevenes læringsutbytte. Det skoler gjør felles er å føre oversikter som tall og statistikk, gjerne i regneark. Som forskningsdata kalles dette kvantitative data eller tynne data. For å gjøre analyser trenger vi et bredere analysegrunnlag. Vi innhenter derfor mer informasjon og flere kvalitative data ved å bruke kvalitative metoder for datainnhenting. Dette kalles tykke data. Til sammen kan de kvantitative og kvalitative dataene utgjøre et analysegrunnlag for å jobbe forskning- og erfaringsbasert i profesjonsfellesskapet. For å innhente kvalitative data kan vi bruke kvalitative metoder som observasjon med logg, små intervjuer med elever, refleksjonslogger fra elever, vi kan samle elevtekster og andre elevarbeider eller gjøre notater fra elevsamtaler.

Tips: Når dere samler kvalitative data, husk å samle data dere kan lære av. Eksempelvis kan du ikke lære mer av å notere ned avvik om det som ikke fungerer, du må notere fra der undervisningspraksiser gjør at elever lærere mer og bedre.

3. Kollektiv kompetanseutvikling i profesjonsfellesskap

Kollektiv kompetanseutvikling i profesjonsfellesskap er å reflektere over verdier, vurdere og videreutvikle praksis (jf: kapittel 3.5 i OVD). Å vurdere betyr i realiteten å bedømme kvaliteten ut fra en gitt standard. Læreplanverket er digitalt og angir de standardene elevenes kompetanseutvikling skal måles etter. I profesjonsfellesskapet trenger vi å jobbe med kunnskap om praksis, prøve ut ulike læringsstrategier som er med å utvide verktøykassa for å tilpasse undervisningen (§ 11-1). Vurderinger i profesjonsfellesskapet kan vi omtale som undervisningsvurderinger. De skal vurdere kvalitet for å kunne videreutvikle god undervisningspraksis. Når vi har planlagt undervisningen som skal skje i en periode, trenger vi også planlegge for undervisningsvurdering i samme periode.

Tips: Planlegg for hvilke kvalitative data dere skal bruke som analysegrunnlag i perioden, og sett av tid til å vurdere kvalitet i profesjonsteamet. Bruk læreplanverket som standard.

4. Undervisningsvurdering

Undervisningsvurderinger er vurderinger av god eller dårlig kvalitet i undervisningen. Det er fire faser:

• a) Planlegge: Skriv formål og planlegg hvem som  gjør hva og hvordan for en periode.
• b) Gjennomføre: Bruk forskningsmetodikk (kvalitative metoder) for å innhente informasjon.
• c) Vurdere i team: Bruk arbeidsmetodikk for «å utvikle praksis» i profesjonsteam.
• d) Videreutvikle praksis: Følg opp funn og beskriv god kvalitet. Lag prinsipper (slik gjør vi det hos oss) for pedagogisk praksis for deres trinn, team eller skole.

Tips: Når teamet har planlagt for undervisning i en periode, planlegg også for undervisningsvurdering i samme periode. Følg trinnene over.

5. Elevenes medvirkning

Elevene har rett til å medvirke i alt som gjelder de selv (oppll. § 10-2). Det er vanlig at lærere og skoleledere stiller seg spørsmål om hva dette innebærer. I undervisningsvurderinger kan vi lage rutiner for elevmedvirkning i undervisningsvurderinger. Og…med elevmedvirkning i dokumentasjonsarbeidet. Når undervisningsvurderingen planlegges i profesjonsteamet for en periode, kan elever inviteres med i en plangruppe. Dette kan gå på omgang. Alle må få være med å ta et slikt ansvar gjennom skoleåret.

Tips: Gi roller og oppdrag til elevgrupper slik at de aktivt bidrar som plangruppe i de fire fasene for undervisningsvurderinger.

DEBATT Tilpasset opplæring

Eksamen og standpunkt utfyller hverandre

DEBATT Tilpasset opplæring

Tilpasning er viktig, også på eksamen