Et år på folkehøgskole bidrar til å gjøre ungdommer bedre forberedt på studier, mener daglig leder i Folkehøgskolerådet, Anne Tingelstad Wøien.
Ill.foto: Torkild Groven
Studentene skal ikke bare inn i høyere utdanning, de skal også gjennomføre
Debatt: Et år på folkehøgskole bidrar til å gjøre ungdommer bedre i stand til å ta riktige valg, øke motivasjonen og bli bedre forberedt på studier.
En av fire studenter dropper ut av høyere utdanning og fullfører
aldri, viser tall fra SSB. I fjor
fullførte under halvparten av de som tok en mastergrad på normert tid.
Regjeringen legger vekt på at opptakssystemet skal endres for å få ungdommen
raskere inn i studier. Det hjelper lite hvis de ikke samtidig er
studieforberedt og blir ferdige med studiet i rimelig tid.
Fredag foreslo regjeringen å fjerne alle
tilleggspoeng til folkehøgskole, men bevarer ett tilleggspoeng for gjennomført
førstegangstjeneste.
Et år på folkehøgskole bidrar til klokere, tryggere
og mer bevisste ungdommer som lærer å ta vare på seg selv og andre. Det er
ballast som er viktig både for videre studier, for arbeidslivet og for å bygge
demokratiet.
Må se bredden i ungdomsgruppen
Det
er klokt av regjeringen å gjennomgå systemet for opptak til høyere utdanning,
samt rydde i tilleggspoeng. I iveren etter å rydde er det samtidig viktig å
ikke miste synet på bredden av ungdommer her i landet.
Regjeringens
forslag gjør karakterer fra videregående skole enda viktigere i søknaden til
høyere utdanning enn tidligere. Men studentene skal ikke bare inn i universitet-
og høgskolesektoren. De skal også gjennomføre.
Siden
elevene nå skal konkurrere med førstegangsvitnemålet, vil det faktisk være
svært smart å gå et år på folkehøgskole før de velger studium. Et år på
folkehøgskole bidrar til å gjøre ungdommer bedre i stand til å ta riktige valg,
øke motivasjonen og bli bedre forberedt på studiene.
Fellesskapet er viktig
I
dette unike felleskapet kalt folkehøgskole lever ungdommer tett på andre 24
timer i døgnet. Felleskapet er viktig. De lærer å kjenne og omgås alle typer
ungdommer, på godt og vondt. De fleste bor på dobbeltrom, rydder, vaske og
lærer å ta vare på seg selv og fellesskapet. De utfordres på egne og andres
meninger, syn på livet og lærer seg viktigheten av å ta ansvar i flokken. Folkehøgskoleelever
dannes og blir en del av landets demokratiske forsvar gjennom diskusjon,
refleksjon og samhandling med medelever. I en digital verden basert på algoritmer,
blir dette mer og mer viktig.
Bakerst i køen
Regjeringens
forslag gir de som gjennomfører førstegangstjeneste ett tilleggspoeng ved
opptak til høyere utdanning. Forsvaret velger ungdommer de mener oppfyller
kravene til førstegangstjeneste. Det gjør ikke folkehøgskolene. Har du en
sykdom, allergi eller det har skjedd noe i livet som gjør at du ikke blir
innkalt til Forsvaret, vil du nå automatisk stille bak i køen til de største
prestisjestudiene.
På
folkehøgskole kan ungdommer få et fint år uavhengig av om de er døve, brukere
av rullestol eller har andre utfordringer som kan hindre dem å bli tatt opp til
førstegangstjeneste.