Utdanningsforbundet Oslo er fornøyde med at kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) lover en mer praktisk skole og mindre detaljstyring fra regjeringen. Men det er usikkert om Oslo kommune som skoleeier kommer til å lytte til det. For skoleeier skal fortsatt bestemme lokalt.

– Da hun presenterte ungdomsmeldingen, sa kunnskapsministeren at lærerne fortjener tillit og gode rammer for å kunne utøve læreryrket på en best mulig måte. Det er vi glade for. Vi er også positive til forslaget om å erstatte dagens nasjonale prøver med kartlegginger som ikke skal brukes som styringsverktøy for skoleeier, men som læringsstøtte i klasserommet. Lærerne trenger gode pedagogiske verktøy som kan gi viktig informasjon om hvordan elevene ligger an og hvordan vi kan tilpasse undervisningen, sier Marianne Lange Krogh, som er fylkesleder i Utdanningsforbundet Oslo.

På tide med ny retning

I ungdomsmeldingen står det at «det samlede omfanget av tester og prøver i grunnskolen ikke skal øke som følge av nytt kvalitetsutviklingssystem.» 

Krogh sier at Utdanningsforbundet Oslo er glade for at kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun lover at regjeringen skal detaljstyre mindre. Men det er stor usikkerhet knyttet til om skoleeiere lokalt har tenkt å lytte til det.

Lite tyder på at Høyre-Venstre-byrådet har tenkt å lette på prøvepresset for Oslos elever. Snarere tvert imot.  I juli 2024 skrev VG at utdanningsbyråd Julie Remen Midtgarden (H) ønsker å kartlegge elevene i Oslo-skolen med utvidede Pisa-tester.

Det liker fylkesleder Krogh dårlig.

– Det er på tide med en ny retning i Osloskolen. Bort fra prøvehysteri og fokus på resultater av nasjonale prøver, til mer tid til kreativitet, motivasjon og læringsfremmende undervisning, sier hun.

I ungdomsmeldingen står det at de nye læringsstøttende prøvene, som regjeringen mener må utvikles, ikke skal utformes med «eksplisitt formål om å gi styringsinformasjon» til kommuner og nasjonale myndigheter. Men samtidig står det i stortingsmeldingen at dersom det er umulig å hente ut «informasjon til lokale skolemyndigheter uten å påvirke prøvenes læringsstøttende formål og utforming, kan det være aktuelt å utrede andre verktøy som kan dekke kommunens informasjonsbehov.»

Byrådet vil øke prøvepresset

Byråd Julie Midtgarden Remen vil også innføre tre obligatoriske  prøver i grunnskolen. Byråden vil innføre to nye obligatoriske prøver for elever i 4. klasse og én i 6. klasse i Oslos grunnskoler fra kommende skoleår, skrev VG i juni i år. Byrådet vil også innføre anonym skriftlig vurdering.  Dette er de såkalte Osloprøvene, som forrige byråd gjorde frivillige.

– Vi opplever at forslaget om å endre nasjonale prøver og å utvikle et nytt kvalitetsvurderingssystem er litt på tvers av det byrådet i Oslo prioriterer. Vurderingsarbeidet er en høy prioritet hos byrådet for tiden, og vi ser med bekymring på at fokuset ser ut til å ligge på å gi flere karakterer, anonym skriftlig vurdering og obligatoriske Osloprøver, sier Marianne Lange Krogh og legger til:

–  Vi ønsker at alle oppdragene rundt vurderingsarbeid, som for tiden sendes Utdanningsetaten i sammenheng med stortingsmeldingen, skal danne et godt kunnskapsgrunnlag og at vi blir godt involvert i prosessen.

Forventer milliardkutt

I august slo byrådet alarm om at det må kuttes flere milliarder i Oslo-budsjettet.

– Vi vet at skole koster penger, og for å realisere ønsket om en mer praktisk rettet skolehverdag, kreves det mer ressurser enn det kunnskapsministerens legger opp til. Det blir viktig at byrådet lytter til dem som står med beina plantet i klasserommet. Utvikling av resultater skjer ikke ved å prioritere enda mer testing, lærerspesialister og detaljstyring av læreres vurderingsarbeid.

På spørsmål om hva hun mener må til for å få til en mer praktisk og variert skole, trekker Krogh frem mer tid og bedre rammer til å kunne følge opp hver elev.

– Vi er enige med Kari Nessa Nordtun om at rom for kreativitet, aktivitet og en mindre teoritung hverdag, vil føre til økt motivasjon, som igjen kan påvirke resultatene positivt. Barn og unge trenger å være i bevegelse og å bruke hele seg for å lære, og vi er redd for at retningen byrådet nå går i, med mer fokus på testing og styring, vil hindre læring, sier Krogh.

Viser til byrådets politiske plattform

I byrådets politiske plattform, den såkalte Hammersborg-erklæringen, står det at byrådet ønsker mer praktisk undervisning i grunnskolen.

– Vi kjenner ikke dette igjen fra prioriteringene så langt i perioden, og dette blir heller ikke fulgt opp i Oslo Høyres  bystyreprogram, sier Krogh.

Hun mener det er på tide med en ny retning i Osloskolen. Bort fra prøvehysteri og fokus på resultater av nasjonale prøver, til mer tid til kreativitet, motivasjon og læringsfremmende undervisning.

I Hammersborg-erklæringen deler byrådet bekymringen for at motivasjonen og læringen til Oslos elever i dag faller på ungdomsskolen, og at fraværet er for høyt. De ønsker en ungdomsskolesatsning for å øke motivasjonen og læringsutbyttet til elevene.

– Utdanningsforbundet Oslo støtter disse målsettingene, men mener resultatfokuset er feil medisin.

Mener regjeringen glemmer elevene

Oslos elever får anonym skriftlig vurdering