Nestleder i Fagforbundet, Helene Harsvik Skeibrok er tydelig i sin tale. Arbeidstøy bør ikke være noe som kun bestemmes i lokale forhandlinger. 

– Det er noe vi mener bør tas lovveien. Det ligger allerede noe i tariffavtalene. Men det er store ulikheter hvordan dette praktiseres fra kommune til kommune. Noen har klart å forhandle at kommunen kjøper klær, mens andre bare har litt klesgodtgjørelse. 

Utdanningsnytt har tidligere skrevet om barnehageansattes ulike klesordninger, som viser store sprik fra kommune til kommune. Noen får 7000 kroner, andre får ingenting.

Tariffavtalen som gjelder for alle kommuner (bortsett fra Oslo som har egen avtale), sier at arbeidsgiver må stå for klær. Alternativet er at det foreligger en kvittering for faktiske utlegg.

Likevel kan Utdanningsnytt dokumentere at dette ikke praktiseres ifølge avtaleverket i mange kommuner. Det er ikke uvanlig å gi de ansatte en fast klesgodtgjørelse over lønna. Dette er godtgjørelser de må skatte av.

– En form for klesgodtgjørelse rekker knapt til en bukse og et par sko, mener Helene Harsvik Skeibrok.

Hun forteller om unge ansatte som ikke har råd til å kjøpe de klærne de trenger for å være ute med barna.

– Det er kjempeproblematisk. Det er dessuten ikke et spesielt høytlønnet yrke.  

– Handler om likestilling

I dag er ikke retten til gratis arbeidsklær regulert i loven.

– Bortsett fra når det er ment å beskytte arbeidstakere for farer som kan true sikkerheten eller helsa. Som hovedregel er arbeidsklær og spørsmålet om utgiftsdekning, basert på avtale,  ifølge Vigleik M. Aas, seksjonsleder i Arbeidstilsynet.

Nestleder i Arbeiderpartiet, Tonje Brenna, presenterte nylig førsteutkastet til nytt partiprogram for Arbeiderpartiet 2025-2029.

I programmet står det at Arbeiderpartiet vil «Sikre at ansatte som må bruke arbeidsklær, får rett til klær som er tilpasset arbeidsoppgavene, årstider og vær.»

– Arbeidstøy er en naturlig del av jobben og de ansatte skal ikke betale for dette. Derfor sier vi at ansatte skal få dekket kostnadene til egnet og nødvendig arbeidstøy, skriver hun i en e-post til Utdanningsnytt.

Det handler om likestilling, mener Brenna. 

– Ansatte må behandles likt. Hvis du jobber i en barnehage, kan det hende at du tilbringer mange timer om dagen ute i frisk luft, sterk vind eller regn. Ansatte i vei, vann og avløp har gratis og godt arbeidstøy i da. I disse yrkene er det flest menn. Slik er det ikke overalt i kvinnedominerte yrker som hjemmetjeneste, SFO og barnehage. 

Brenna vil ikke gå inn på akkurat hvordan de skal sikre likebehandling, og kan ikke love at det blir lovfestet.

– For Arbeiderpartiet er det viktig å styrke arbeidstakernes vern og innflytelse på egen arbeidshverdag. Hvordan akkurat dette skal gjøres, må vi komme tilbake til.

Fagforbundets nestleder mener det er viktig at det lovfestes. Samtidig som det finnes rom for lokale bestemmelser. 

– For å sikre likebehandling av ansatte, må det lovfestes at alle skal ha rett til nødvendig arbeidstøy. Så er det viktig at det fortsatt er et lokalt handlingsrom. Det kan fortsatt være ulike behov, så noen lokale muligheter til tilpasning må det være, mener Helene Harsvik Skeibrok.

Også Utdanningsforbundet hentyder til at en lovendring er ønskelig.

– Det hadde vært til hjelp for våre medlemmer om det forelå en lovregulering av dette, sier Aina Beate Skjefstad Andersen, forhandlingssjef i Utdanningsforbundet.

– En veldig dårlig idé

Styreleder i kommunesektorens organisasjon (KS), Gunn Marit Helgesen, som også er Høyre-politiker, mener forslaget til Arbeiderpartiet ikke vil bli godt mottatt i kommunene.

– Ute i kommunene er det kutt, prioriteringer og omstilling som står på agendaen i en svært presset økonomisk situasjon. Da er enda mer statlig detaljstyring av nøyaktig hva de skal prioritere innenfor budsjettene sine, en veldig dårlig ide.

Hun mener det er bra at politikerne er opptatt av arbeidsmiljøloven, men at det er ganske uklart hva den praktiske konsekvensen blir for kommunene som tjenesteytere med dette forslaget.

– Brenna og Støre sier at «det gjenstår å se hvordan den praktiske gjennomføringen vil se ut.» Det kan raskt bety at kommunene får veldig detaljert pålegg om hvilke arbeidsklær de skal kjøpe inn, og samtidig beskjed om å dekke den økte utgiften innenfor uendrede rammer. 

Helgesen mener det bør være opp til kommunene selv å finne gode løsninger i dialog med ansatte-representanter. 

– Det aller viktigste statsministeren kan gjøre både i denne og kommende stortingsperiode for det, er å prioritere god kommuneøkonomi i de årlige statsbudsjettene.

Vi vil høre fra deg!

Hvordan løses arbeidstøy på ditt arbeidsted og i din kommune?

Får du utdelt tøy, må du kjøpe selv (hvordan får du dekket det, og hvor mye?) eller har dere ingen løsning?

Ta gjerne kontakt med journalist Dina J. Danielsen
eller redaksjonen

Noen får 7000 kr, andre ingenting