To ganger har Rambøll besøkt barnehager i Stavanger og Oslo for å se på effekten av redusert arbeidstid ved to av dem. I den ferske midtveisrapporten skriver forskerne: 

«Ettersom ansatte i pilotbarnehagene opplever mindre negativ helsebelastning enn ansatte i kontrollbarnehagene, kan det bety at redusert arbeidstid kan bidra til å redusere sykefraværet.»

Dette er gode nyheter i en sektor som sliter med stadig høyere sykefravær. 

– Har man det bedre på jobb, og trivsel og kvalitet øker, så kan man håpe på at sykefraværet går nedover. Men jeg kan ikke gå god for at det faktisk skjer, sier barnehagestyrer Ada Sexe-Lysvik. 

Hun jobber i Lillo Gård barnehage i Sagene bydel i Oslo. De er en av to barnehager som er med i et toårig prøveprosjekt med 30-timers arbeidsuke. De har det siste året hatt arbeidsdager på seks timer, med full lønn. 

Forskerne følger også et Gullfaks barnehage i Stavanger, som har fire dagers arbeidsuke. I tillegg har forskerne gjort de samme undersøkelsene i to lignende barnehager, som ikke er med i forsøket og dermed har ordinær arbeidstid. Den største forskjellen forskerne i Rambøll finner, er at ansatte i barnehagene med redusert arbeidstid opplever lavere negativ helsebelastning. 

Eksempler er øresus, vond rygg, psykisk utmattet og vondt i hodet. Forskjellen er jevnt stor i begge målingene forskerne har gjort, og omtales på forskerspråket som statistisk signifikant.

Barnehageansatte er også utsatt for mange følelsesmessig krevende situasjoner, altså emosjonelle krav. Også på dette punktet finner forskerne en reduksjon i pilotbarnehagene, sammenlignet med kontrollbarnehagene. 

Forskning fra blant annet STAMI viser at negativ helsebelastning og høye emosjonelle krav fører til høyt sykefravær i barnehagene. Når dette minsker som følge av redusert arbeidstid, vil man dermed kunne anta at over tid vil også sykefraværet kunne forventes å synke. 

Positive effekter

Da forsøket og følgeforskingen har pågått i ett av totalt to år, og metode og utvalg kan påvirke resultatene, er forskerne forsiktig med å konkludere. Det mener de derimot å kunne gjøre etter å tatt en tredje og siste måling til våren. Sluttrapporten for prosjektet er forventet om et år.

– Vi forventer at det tar tid før virkninger og effekter av redusert arbeidstid materialiserer seg i barnehagene. Dette gjør at vi også er noe forsiktige med å konkludere med endelige resultater enda, skriver Jon Martin Sjøvold, prosjektleder i Rambøll Management Consulting i en pressemelding.

Utdanningsnytt har prøvd å komme i kontakt med Sjøvold for å stille oppfølgingsspørsmål, men har ikke lyktes med å få forskeren til å svare. Utdanningsnytt har også prøvd å få kommentar om resultatene fra leder for prosjektet i bydel Sagene, Line Bjørnskau Brandt. 

– Jeg har ingen kommentar utover det som kommer frem i forskningsrapporten, sier hun. 

I midtveisrapporten og pressemeldingen kommer det derimot fram at det har blitt gjort flere funn i barnehagene som tyder på positive effekter ved å redusere arbeidstiden. Også disse resultatene er jevne gjennom det året prosjektet har vart. De viser at: 

• Ansatte har mer overskudd.
• De opplever færre belastende og uheldige situasjoner.
• Ansatte har fått mer tid med barna. Også barna forteller at de voksne er mer med på leken enn tidligere.
• Punktene over kan igjen tyde på, eller føre til, bedre arbeidsmiljø og tjenestekvalitet.

– Kjempeheldige

At ansatte får mer tid til barna, når de er mindre på jobb, kan virke som et paradoks. Styrer i Lillo gård barnehage, Ada Sexe-Lysvik, forklarer det slik:

– Det kan være på grunn av at de ansatte har mer overskudd. Da er de påskrudd med hele seg i den perioden man er på jobb, sier hun.

Hennes inntrykk etter å ha lest midtveisrapporten, er at det er små forskjellene fra tidligere rapporter. 

– Vi føler oss kjempeheldige som får lov til å teste ut dette. Det er et skikkelig gode, som vi får kose oss med mens vi har den, sier hun.

Etter neste sommer går de ansatte tilbake til normal arbeidstid. Likevel, ikke alt kommer til å bli som før. Det siste året har barnehagen endret på organisering og metoder.

– Vi har gjennomgått alt av vår praksis, rutiner og samarbeid. Ikke minst har vi jobbet med å forbedre informasjonsflyten mellom de ansatte.

Et konkret eksempel er at alle foreldrene leverer barna i samme rom. Etter levering, går ansatte og barn til hver sin avdeling. De ansatte har også et felles morgenmøte.

– Det har kommet for å bli, sier hun.

Statsbudsjettet: 250 millioner til å styrke bemanning i barnehagene

Amalie (26) jobber seks timer om dagen – med full lønn