Det finnes for lite norsk barnelitteratur på arabisk

«Hvis vi vil ha fred i verden, må vi begynne med barna. For når barna blir voksne, er det de som skal styre verden. De skal bestemme over krig og fred.»

Dette sitatet av Astrid Lindgren har rørt meg og inspirert meg. Lindgren-sitatet er hentet fra en tale hun holdt i 1978, da hun vant de tyske bokhandlernes fredspris. Som barnehagelærerstudent har jeg blitt kjent med norsk barnelitteratur. Den er mangfoldig, kreativ og ikke redd for å ta opp følelser. Den er annerledes enn barnelitteraturen i mitt hjemland, Syria. Der er barnebildebøker mye mindre verdsatt enn her i Norge. Denne «oppdagelsen» har gjort meg motivert til å oversette norske barnebøker til arabisk. Det finnes nemlig altfor lite norsk barnelitteratur på det arabiske markedet.

Ulike barnesyn

Barnesynet i arabiske land er annerledes enn barnesynet i Skandinavia. I arabiske barnebøker er det et større fokus på oppdragelse, og barna blir sett på som objekter. Norske barnebøker viser et annet barnesyn. Barnet er subjekt, og det er danningen som er i fokus. I arabiske land er ikke barn vant til å snakke om følelser. Å lese bildebøker om sinne, sorg eller glede kan hjelpe arabiske barn til å få trøst og støtte i følelsene. Barna kan få et språk til å snakke om det de tenker på og føler. Dette igjen kan bidra til færre traumer. «Å dele en smerte er å halvere smerten», har psykologspesialist Frid Hansen ved Borgestadklinikken sagt.

Oversette barnebøker

Jeg mener at tospråklige barnehagelærere bør oversette barnebøker til sitt eget morsmål. De kjenner målgruppen godt, vet hva kvalitetslitteratur er, og kjenner også målgruppen i landene som skal lese boka. Dersom barn fra andre land får norske barnebøker på førstespråket sitt, kan de lese to versjoner av samme bok. Det gir en stor språkgevinst. Vi kan bruke disse bøkene til å ha høytlesning i barnehagen, og vi kan veilede og oppmuntre foreldrene til å lese bøkene hjemme.