Barnegruppen tester om de har funnet verdens raskeste snegl.

Da ansatte ble med på barnas utforskning av sneglen, skjedde det noe

Fagartikkel: Barna er fascinert av sneglen i barnehagen. Da ansatte blir med på barnas undring, fører det til nye oppdagelser og eksperimentering.

Publisert

En snegl utløser undring, eksperimentering og fascinasjon i en barnegruppe. Artikkelen drøfter de ansattes rolle som medoppdager, ved å være oppmerksomt til stede og utvide naturopplevelsen.

 Startet som partnerskap

Etablering av partnerskap mellom en lærerutdanningsbarnehage og NLA Høgskolen la grunnlaget for et spennende utviklingsprosjekt knyttet til barns opplevelser i naturen. Gjennom ett år har vi hatt gjensidig glede av å gjennomføre naturfaglig arbeid i en barnegruppe som hadde stor interesse for dyr. Barnehagelærer Sandra hadde merket at barna blant annet var opptatt av snegler og frosk og hvem som spiser hvem. Som naturfaglærer i barnehagelærerutdanningen fikk Sigve mulighet til å delta på utedager hvor det var søkelys på smådyr og deres levemåter. Gjennom partnerskapet har personalet på avdelingen lagt til rette for barnas opplevelser og naturfaglige uttrykk. Det har styrket kompetansen på barns læring og utvikling. Ved å knytte relasjoner til barnegruppen og selv gjennomføre naturfaglig arbeid sammen med barna, har Sigve økt sin forståelse for sammenhenger mellom barn og natur. Den pedagogiske og didaktiske merverdien av partnerskapet flyter dermed over til undervisning av barnehagelærerstudenter. Ansatte har skrevet praksisfortellinger om barns opplevelser med smådyr og vi skal nå se hvilke ringvirkninger en snegl kan ha for barn og ansatte i barnehagen.

 Fascinerende snegl

«Hvorfor kommer den ikke ut?» sier et barn og blåser i åpningen. Barnet har funnet en snegl med sneglehus og ser at sneglen er inni huset. «Kanskje den er redd» sier en voksen. Barnet tenker og kommer hurtig med en forklaring: «Kanskje han var redd for at en fugl skulle spise den». Den voksne foreslår at de skal legge sneglehuset på bordet og observere hva som skjer. Stille. Barnet legger sneglen fra seg og sitter i flere minutter og stirrer på sneglehuset. Plutselig høres: «Se! Nå kommer den ut!». Flere barn hører at noe skjer og kommer løpende til.

 Barns opplevelser med dyr

Vi erfarer at barn er genuint interessert i dyr, svært dyktige til å finne smådyr og fabelaktig nysgjerrige på deres adferd og levemåte. Hele kroppen kan dirre av begeistring når barn deler sine tanker om og forklaringer som gjelder dyrene de observerer. Opplevelser med fascinerende dyr gjør et sterkt inntrykk og kan prege barna for livet. De ansatte i barnehagen er viktige for å støtte og stimulere barnas tanker og opplevelser. I denne situasjonen lytter den ansatte og kommer med et forslag som utløser en lengre observasjon av sneglen. Her blir de ansatte sine roller i barnehagen å være «medoppdagere» for å stimulere barna sin oppmerksomhet og oppdagelse (Fisher & Leicht Madsen, 2002, s. 134). Vi har med interesse merket hvor ivrige og utholdende noen barn kan være i en utforskende situasjon, med hodet bøyd over en isboks hvor løpebiller og skolopendere suser rundt. Opplevelsen utvides og berikes (for alle!) gjennom sanseinntrykk og en spennende dialog mellom barna og den ansatte.

Barnegruppen tester om de har funnet verdens raskeste snegl.

 Snegl utløser utforskning

Sneglen er fortrolig med nysgjerrige barn og glir mot en sprekk i bordet. «Se, den lager slimspor» sier et barn med glød i stemmen. «Ja, vet du hvorfor den lager slimspor?» spør den voksne. Barnet vet ikke, men den voksne tar spontant initiativ til et eksperiment for å utforske problemstillingen med slim og bevegelse. Sammen legger den ansatte og barna hendene på det tørre trebordet og prøver å gli bortover. De erfarer at det ikke er så lett. Så tar de vann på hendene og gjør det samme på ny. Barna merker forskjellen. Nå glir det bedre. Erfaringene fra eksperimentet overføres til en samtale i barnegruppen om betydningen slimet har for at sneglen skal kunne bevege seg.

 

Barn og ansatte utforsker hvordan sneglen kommer seg forbi steiner som ligger på et bord.

 

Undring og eksperimentering

Slimsporet vekker undring, og en tilstedeværende ansatt åpner for mer eksperimentering. Det går en tydelig linje fra barnet sitt sanseinntrykk, som utløser begeistring, og hvordan den ansatte blir en viktig medundrer. Barns undring er en utrolig sterk kraft til erfaring og læring (Broström & Frøkjær, 2016). I denne situasjonen ser vi en spennende kobling mellom adferden til en snegl, barns mikroperspektiv og muligheten en ansatt ser for eksperimentering. En hverdagslig situasjon som leder til begynnende kunnskap om arter, fenomener og sammenhenger i naturen (Bergan, 2019). Det er slående hvilken utømmelig kilde barns opplevelser med dyr er for utforskning og læring. Som voksne i slike situasjoner er det vår oppgave og store privilegium å gå sammen med barna på denne forunderlige og betydningsfulle læringsstien.

 

Utforskning gir kunnskap

«Nå faller den!» utbryter et barn med skrekkblandet fryd som observerer at sneglen er faretruende nær en sprekk mellom bordplankene. Et annet barn følger engasjert opp: «Den strekker seg jo, han rekker over, han holder jo seg med halen òg!». Sneglen kommer seg over på utrolig vis og har nå sju ivrige barn som publikum. En voksen spør om de skal lage en hinderløype til sneglen. Barna starter umiddelbart med å lage sneglehinder av små og større steiner. Sneglen går gang på gang over steinene og synes ikke å vurdere lettere alternativer for sin ferd over bordet. Sneglen er ustoppelig, men det er barna også. Et kort settes på høykant og sneglen begynner å klatre rett oppover kortet. «Å nei, den kommer sikkert til å skli ned med slimet» roper et barn med skrekk i stemmen. Barnet som fant sneglen, funderer: «Lurer på hvordan den skal komme seg over kanten av kortet?». «Den skjærer seg sikkert» kommer det hurtig fra et tredje barn.

Barna blir fascinert av at sneglen kryper over korthinderet.

 

 

Forskerspirer

Spenningen som oppstår rundt sneglens utrolige evne til å forsere hinder starter et skred av entusiastiske observasjoner og tankerekker som utspiller seg til en fascinerende kollektiv opplevelse. I barnehagen opplever vi at barns møter med dyr har en magisk evne til å starte grublerier, spenning og begeistring. Det er slående hvilken forbløffende evne barn har til å tenke seg løsninger og komme med forslag til hva som kan skje i en utforskende prosess. Det er egenskaper en voksen forsker også er avhengig av, og som faller naturlig og enkelt for barn. I barnehagen er det utvilsomt mange forskerspirer.

 

Barna merker sneglen for å undersøke om de finner den igjen.

Forskerfellesskap

Praksisfortellingen avdekker også betydningen som ansatte har ved å være til stede og følge opp naturfaglige situasjoner som noen dager serveres på sølvfat. Barn er oppfinnsomme og kunne nok utviklet en hinderløype for snegler på egen hånd, men barna kunne like gjerne fortsatt med annen lek og utforskning. Vi tenker at den voksne hadde en sentral rolle ved å videreutvikle barnas interessante snegleobservasjoner til et givende fellesskap av oppslukte forskerspirer. Fra denne og andre situasjoner hvor barn er opptatt av smådyr kan vi bekrefte at personalet som stimulerer utforskning kan utløse erfaringer som beriker fantasi og lek i en barnegruppe (Ødegaard et al., 2023, s. 12).

 

Naturopplevelser motiverer

Ett barns nysgjerrighet på en snegl i sitt trygge hjem førte til en rekke sanseopplevelser for sju barn. Opplevelser som med en ansatt til stede kan lede til nye samtaler og mer utforskning i barnegruppen. Men, også observasjoner og eksperimentering som utvider den naturfaglige og pedagogiske kompetansen til personalet i barnehagen. Vi ønsker til slutt å fremheve hvordan naturopplevelser sammen med barna kan berike egen arbeidshverdag. Barnas møte og erfaring med dyr er vårt primære oppdrag. Men det er nydelig å merke hvordan delaktighet i barns opplevelser med smådyr gir innsikt i barnas verden, glede og motivasjon i arbeidsdagen.

Sneglen er merket med tusj før den slippes ut slik at barna kan se om de finner den igjen.

 

Litteratur

Bergan, V. (2019). Hvordan kan økologisk dyrking bidra til bevissthet for bærekraft? I V. Bergan og K.E.W. Bjørndal (red): Bærekraft i praksis i barnehagen (s. 99-114). Universitetsforlaget.

Broström, S. & Frøkjær, T. (2016). Realfag i barnehagen. Pedagogisk forum.

Fischer, U. & Leicht Madsen, B. (2002). Se her! Om barns oppmerksomhet og førskolelærerens rolle. Pedagogisk forum.

Ødegaard, E. E., Hu, A., Severina, E., Oropilla, C.T. & Birkeland, Å. (2023). Felles utforskning som arbeidsform. – en vei å vise – en vei å gå (KINDknow series 8). BARNkunne, Senter for barnehageforsking. https://www.hvo.no/felles-utforskning-som-arbeidsform---rapport-fra-nasjonal-studie-om-barnehagens-innhold-og-arbeidsmater-kindknownoteseries_2023_.pdf (hvl.no)

 

Powered by Labrador CMS