– Heldagsskolen kan gi den nødvendige fleksibiliteten i skolegangen og vil sikre at alle elevene kan delta i samme fellesskap. Vi ser at mange flere er blitt med i skolefritidsordningen etter at vi innførte gratis kjernetid, sier Kari Nessa Nordtun (Ap). 

Tirsdag fikk hun overrakt sluttrapporten i evalueringen av seksårsreformen. 

Hovedkonklusjonen i rapporten er at reformen ikke er blitt slik man planla og at frileken har mistet sin posisjon. Forskerne anbefaler derfor en rekke tiltak, blant annet: 

• Økt pedagogtetthet, som inkluderer pedagoger med kompetanse på de yngste barna, gjerne barnehagelærere. 
• Økt kompetanse på lek og begynneropplæring. 
• Arealer og lokaler som tilpasses seksåringene og er egnet for lek. 
• Lærerne må ha økt handlingsrom. 
• Heldagsskole for de yngste kan gi økt fleksibilitet og tilpasning.

Nessa Nordtun liker tanken på flere barnehagelærere i første klasse, slik forskerne anbefaler. 

– Skolen har plass til langt flere yrkesgrupper. Flere barnehagelærere i grunnskolen vil styrke kompetansen på de yngste barna, sier hun. 

Men så tar hun seg i at det ikke er så mange barnehagelærere tilgjengelig. Søkertallene til utdanningen har stupt de siste årene. 

– Vi må øke rekrutteringen til den utdanningen, slår Nessa Nordtun fast. 

Nå skal hun ta med seg sluttrapporten inn i samtaler med partene i sektoren. Hun skryter av jobben de gjør for å løfte frem leken i skolen. 

– Jeg merker meg at forskerne peker på at det er mange dyktige lærere der ute, som er der for elevene og som er opptatt av å ha varierte aktiviteter, sier kunnskapsministeren. 

– Økt handlingsrom, ikke mer systematikk

Nestleder i Utdanningsforbundet, Ann Mari Milo Lorentzen, var også til stede under pressekonferansen tirsdag. 

– Den frie leken er fortsatt for lite fremtredende i norsk skole. Både barn og lærere etterlyser mer lek, og det må vi bidra til, sier hun.

Å innføre heldagsskole er UDF-nestlederen avventende til. Men flere folk og større handlingsrom vil hun gjerne ha. 

– Det finnes mange gode eksempler på enkeltlærere og enkeltskoler som løfter frem leken, men det blir i for stor grad enkeltinitiativ. Det må nok noen modige politikere til, som sier at leken skal prioriteres, sier Lorentzen. 

At det skal bli likt overalt ønsker hun likevel ikke. 

– Barnegruppene varierer, og det er forskjellig hva man har av ressurser. Jeg tror ikke nødvendigvis at mer systematikk i timeplanforstand er løsningen, sier UDF-nestlederen. 

Setter av halve timeplanen til frilek

Mannsutvalget vil ha fleksibel skolestart og mer lek