– Heldagsskolen kan gi den nødvendige fleksibiliteten i skolegangen og vil sikre at alle elevene kan delta i samme fellesskap. Vi ser at mange flere er blitt med i skolefritidsordningen etter at vi innførte gratis kjernetid, sier Kari Nessa Nordtun (Ap).
Hovedkonklusjonen i rapporten er at reformen ikke er blitt slik man planla og at frileken har mistet sin posisjon. Forskerne anbefaler derfor en rekke tiltak, blant annet:
Økt pedagogtetthet, som inkluderer pedagoger med kompetanse på de yngste barna, gjerne barnehagelærere.
Økt kompetanse på lek og begynneropplæring.
Arealer og lokaler som tilpasses seksåringene og er egnet for lek.
Lærerne må ha økt handlingsrom.
Heldagsskole for de yngste kan gi økt fleksibilitet og tilpasning.
– Skolen har plass til langt flere yrkesgrupper. Flere barnehagelærere i grunnskolen vil styrke kompetansen på de yngste barna, sier hun.
Men så tar hun seg i at det ikke er så mange barnehagelærere tilgjengelig. Søkertallene til utdanningen har stupt de siste årene.
– Vi må øke rekrutteringen til den utdanningen, slår Nessa Nordtun fast.
Nå skal hun ta med seg sluttrapporten inn i samtaler med partene i sektoren. Hun skryter av jobben de gjør for å løfte frem leken i skolen.
– Jeg merker meg at forskerne peker på at det er mange dyktige lærere der ute, som er der for elevene og som er opptatt av å ha varierte aktiviteter, sier kunnskapsministeren.
Annonse
– Økt handlingsrom, ikke mer systematikk
Nestleder i Utdanningsforbundet, Ann Mari Milo Lorentzen, var også til stede under pressekonferansen tirsdag.
– Den frie leken er fortsatt for lite fremtredende i norsk skole. Både barn og lærere etterlyser mer lek, og det må vi bidra til, sier hun.
Å innføre heldagsskole er UDF-nestlederen avventende til. Men flere folk og større handlingsrom vil hun gjerne ha.
– Det finnes mange gode eksempler på enkeltlærere og enkeltskoler som løfter frem leken, men det blir i for stor grad enkeltinitiativ. Det må nok noen modige politikere til, som sier at leken skal prioriteres, sier Lorentzen.
At det skal bli likt overalt ønsker hun likevel ikke.
– Barnegruppene varierer, og det er forskjellig hva man har av ressurser. Jeg tror ikke nødvendigvis at mer systematikk i timeplanforstand er løsningen, sier UDF-nestlederen.