Sjekk ut våre podkaster!
MEST LEST
Digital kompetanse er ikke en grunnleggende ferdighet
Debatt: – Digitale ferdigheter må ut av lista over grunnleggende ferdigheter og erstattes med et eget teknologifag.
Ungdoms digitale kompetanse går ned. Ønsker vi at Norges fremtidige arbeidsstokk skal ha reell digital kompetanse, må skolen ta teknologiforståelse på alvor. Å dele ut iPader til hver elev og tro at de blir digitalt kompetente av seg selv, er ikke løsningen. Digitale ferdigheter må ut av lista over grunnleggende ferdigheter og erstattes med et eget teknologifag.
I dag består den norske læreplanen av fem grunnleggende ferdigheter: lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter, og digitale ferdigheter. De fire første er tydelige og målbare, mens digital kompetanse er vanskelig å definere og forandrer seg fortløpende. Den bør derfor fjernes fra læreplanen som en grunnleggende ferdighet. Dette betyr ikke at man skal fjerne teknologi fra skolen, men heller ta teknologi på alvor og få det inn som eget fag, slik jeg blant annet har foreslått i boka «Skjerm barna» og regjeringen nå tar til orde for.
Kompetansen går ned
Nylig ble resultatene fra den internasjonale undersøkelsen ICILS lagt frem. Den viser at bruken av data har gått opp, men kompetansen går ned. 4 av 10 skårer på laveste nivå i digitale ferdigheter. Digital kompetanse har blitt brukt som argument for 1:1. Men å gi elever digitalt utstyr er verken det samme som å gi dem digitale ferdigheter eller lære dem å ferdes trygt på internett. De får heller ikke digitale ferdigheter av å bruke diverse læringsapper i norsk, matte eller naturfag. Det er forskjell på digital deltakelse og digital kompetanse. Og vi trenger mer, ikke mindre, digital kompetanse i skolen.
Vi trenger gode teknologilærere
Jeg er misunnelig på ungene til en venninne av meg. De går på en friskole hvor de ikke har 1:1. De satser i stedet på datarom og spesialiserte lærere. Her får elevene opplæring i ting som tekstbehandling, regneark, bilderedigering, koding og touch-metode – ferdigheter de faktisk får bruk for senere (hvorfor lærer forresten ikke alle elever touch på skolen?). Dette er hva et teknologifag bør dekke. I tillegg trenger elevene å lære om teknologiens historie, personvern og hvordan KI fungerer. Og de bør lære det av lærere som kan faget.
I den offentlige skolen er det tilfeldig hvordan det står til med lærerens digitale kompetanse, og da blir det også tilfeldig hva elevene lærer. Teknologiutviklingen går dessuten svært fort, og det krever mye å henge med. Å kreve at en allerede overarbeidet norsk- eller mattelærer skal være ekspert på KI eller koding, er ikke bare dårlig gjort, men dårlig bruk av lærerressurser. Norsklærerne bør bruke tiden sin på å være norskeksperter, ikke digitale eksperter.
Digital kompetanse handler også om å unngå skjermen
Teknologifaget bør også dekke viktige temaer som konsentrasjon, oppmerksomhet, algoritmer og hvordan skjermbruk påvirker hjernen. Elevene bør lære hvordan de kan unngå distraksjoner, ved hjelp av bevisstgjøring, men også ved hjelp av apper som styrer tidsbruken. For digital kompetanse er ikke bare å bruke skjermen, det er også å klare å la være. Dessuten må kildekritikk, som norsk skole allerede legger vekt på, forsterkes ytterligere. I en verden hvor sannheten stadig er truet, er det å kunne vurdere pålitelighet viktigere enn noen gang. Elevene skal selvsagt ikke lære alt dette i første klasse, men gradvis, og når de er modne.
Hvordan løfte Norge til teknologi-toppen?
La oss si at vi virkelig ønsker at norsk skole skal skape morgendagens teknologiinnovatører – hva kreves da? Hvordan bør skolen være for å få til det? Det holder i hvert fall ikke med litt ekstra skjermtid. Det trengs at elevene får solid kunnskap i matematikk, statistikk og realfag – men også innsikt i samfunn, historie, kultur og menneskelige behov.
Kreativitet og evnen til å se ting fra flere sider er essensielt. Og aller viktigst: elevene må kunne konsentrere seg og lese lange tekster, for lesingen er grunnlaget i alle fag. Som utdanningstopp i OECD Andreas Schleicher sa tidligere i år, etter å ha gjort et dypdykk i de siste PISA-resultatene: – Den beste predikasjonen for gode digitale ferdigheter er hvor ofte elevene leser tekster på papir. Lange tekster.
*) Dette innlegget ble først publisert i Klassekampen 14.11.2024.
