Ill.foto: Olav Urdahl / NTB
For snever analyse av språksituasjonen i Norge
Debatt: – Domenetap og overgang fra lokale språk til engelsk er en av de største truslene mot språklig mangfold i dag i hele verden.
På tilsvaret i Utdanningsnytt fra Burner mfl. til Språkrådet
15. oktober under overskriften «For snever analyse av Språkrådet» kan det være
fristende å svare at ja, den analysen de gir av Språkrådet og av
språksituasjonen i Norge, er for snever. Det er mye som kunne vært kommentert i
tilsvaret fra Burner mfl., men jeg skal nøye meg med å ta opp det vesentligste.
Aller først takk for viktige presiseringer om hvordan
undervisningen på Drammen International (DI) er fordelt mellom norsk og
engelsk, noe som ikke gikk klart fram av det opprinnelige innlegget 13.
september. Det handlet om at flere elever på videregående skole burde lære mer
engelsk ved å velge engelsk programfag, blant annet for å forberede dem til
høyere utdanning. La det være sagt med en gang: Språkrådet er ikke imot verken
engelsk (program)fag eller IB-linjer i videregående, men vi mener at engelsk ikke
bør avløse norsk på generell basis som undervisningsspråk i den ordinære
videregående skolen.
Språkvalgene i den videregående skolen kan ikke ses isolert
fra resten av samfunnet, men det bærer galt av sted å argumentere for mer
engelsk i videregående skole for å støtte språkbruken i en universitets- og
høyskolesektor som språklig sett er i utakt med det norske samfunnet.
På et overordnet plan handler ikke dette om individuell språkinnlæring,
men om forholdet mellom språk i samfunnet. Når engelsk overtar som undervisningsspråk
i videregående skole, handler det om at et språk med høy status i samfunnet utfordrer
norsk som fellesspråk og det primære opplæringsspråket i Norge. Budskapet som formidles
til elevene ved å bytte ut språket i klasserommet, er at engelsk er den
språklig harde valutaen i faglig og profesjonell sammenheng.
Jeg reagerer også når Burner mfl. som argument for engelsk i
flere fag gjentar anekdotiske påstander om at studentene i stor grad skal ut i
et engelskspråklig arbeidsliv, og at engelsk dermed er avgjørende for å være
rustet for det norske arbeidslivet. Som jeg pekte på i mitt første svar,
stemmer ikke dette med det vi ellers vet om norsk offentlig og privat sektor.
Burner mfl. hevder at bestemmelsen i den nye universitets-
og høyskoleloven om at undervisningen skal være på norsk (eller samisk), går på
bekostning av målet om språklig mangfold i utdanningene. Det gjør den selvsagt
ikke. Bestemmelsen er ment å hindre språklig ensretting mot engelsk i høyere
utdanning. Selvsagt er opplæring i fremmedspråk og studier som retter seg
primært mot internasjonale studenter, unntatt denne regelen.
Språkrådet mener
heller ikke, slik Burner mfl. insinuerer, at forholdet mellom norsk og engelsk
i høyere utdanning må være en nullsumprosess der bruk av det ene språket går på
bekostning av det andre. Tvert imot har Språkrådet i en årrekke oppfordret
universitetene og høyskolene til å praktisere balansert parallellspråklighet
mellom norsk og engelsk. Det vil si bruk av begge språk, men ikke slik at det
ene erstatter det andre. Når universitets- og høyskoleloven lovfester bruk av
norsk i undervisningen, er det ikke for å motvirke språklig mangfold, men for å
sikre at studenter får mulighet til å lære seg faget sitt på norsk.
Det ligger for øvrig i Språkrådets mandat å fremme språklig
mangfold, og vi driver faktisk med det hele tiden. Domenetap og overgang fra
lokale språk til engelsk er en av de største truslene mot språklig mangfold i
dag i hele verden; det ser vi av forskningsresultater innen både
sosiolingvistikk og flerspråklighet.
Når Burner mfl. skriver at det er naturlige årsaker til at
«engelsk brukes betydelig på enkelte arenaer», og at språk er «dynamisk og
naturlig», kan det synes som de mener at den økende engelskdominansen i høyere
utdanning er nærmest uunngåelig og naturbestemt og noe man bare må tilpasse seg.
Språkvalg på samfunnsnivå handler ikke om natur, men om politikk. Så lenge det finnes
politisk vilje, er det mulig å styrke norsk i høyere utdanning, og den norske språkpolitikken
har i oppgave å bidra til at det skjer.
Jeg oppfordrer derfor ledere og undervisere i alle fag i
både videregående og høyere utdanning til å være med på å fremme et
utdanningsløp der elever og studenter har mulighet til å lære seg faget sitt på
norsk på alle nivåer. Et slikt utdanningsløp står ikke i motsetning til verken språklig
mangfold eller solid opplæring i engelsk og andre språk. Forholdet mellom språk
er nemlig ikke en nullsumprosess.
