Rådgivere i ungdomsskolen vet ofte ikke nok om restaurant- og matfagene

Å tiltrekke seg nye elever til utdanningsprogrammet for restaurant- og matfag er en viktig strategi for å sikre tilstrekkelig antall nye fagarbeidere som kan møte bransjens fremtidige behov. 

Denne artikkelen utforsker ungdomsskolerådgivernes rolle i rekrutteringen ved å undersøke deres beskrivelser av utdanningsprogrammet og dets rekrutteringsproblemer. Resultatene antyder at rådgiverne mangler full oversikt over utdanningsprogrammets mangfold, og fokuset er ofte på kokkeyrket.

Seks rådgivere

Datainnsamlingen er basert på kvalitativ forskningsmetode og intervjuer med seks rådgivere fra forskjellige ungdomsskoler i Oslo kommune. Resultatene kan tyde på at ungdomsskolenes rådgivere ikke har full oversikt over bredden og variasjonene innenfor utdanningsprogrammet, og beskrivelsene som gis, bærer preg av at noen av studieretningene får mer plass og er bedre kjent blant informantene. 

Rådgivernes beskrivelser setter særlig kokkeyrket i fokus. Rådgivernes perspektiver på utfordringer knyttet til rekruttering beskriver ofte hvordan de opplever at elevene opplever yrkene innenfor mat- og måltidsbransjen. Her blir samfunnets syn tydelig speilet, og den lave statusen til yrkene innenfor mat- og måltidsbransjen blir det overordnende temaet som påvirker elevenes valg.

Matnasjonen Norge

Solberg-regjeringens strategi «Matnasjonen Norge», med mål om å fremme norsk matkultur globalt innen 2030, har satt søkelys på rekruttering til mat- og måltidsbransjen. NHOs kompetansebarometer indikerer et betydelig behov for lærlinger og fagarbeidere i bransjen (Rørstad et al., 2022). 

Søkertallene til utdanningsprogrammet restaurant- og matfag på videregående har vært synkende, og regjeringen nedsatte et rådgivende utvalg i 2020 for å ta opp rekrutteringsutfordringene (Utdanningsdirektoratet, 2022; Rådgivende utvalg for rekruttering til mat- og måltidsbransjen, 2021).

Fagarbeidernes betydning

Utvalget presenterte rapporten «Uten fagarbeidere – ingen matnasjon», som fremhever utfordringer som lav lønn, redusert status, ugunstige arbeidstider og arbeidsbelastning i bransjen.

Utvalget rettet i tillegg oppmerksomhet mot at bredden og mulighetene innenfor bransjen ikke er allment kjent i befolkningen, og at kokkeyrket og restaurantbransjen får mest oppmerksomhet. Utvalget la frem 24 anbefalinger for å bedre rekrutteringen til mat- og måltidsbransjen. Disse inkluderte blant annet økt status for mat- og helsefaget, sterkere samarbeid mellom ungdomsskoler og videregående skoler, bedre formidling av utdanningsprogrammets bredde – som både skolen og bransjen har et ansvar for, samt kompetansekrav for karriereveiledere – som støttes av tidligere forslag i NOU 2016: 7 (s. 10-11).

Studier fra Norge og Sør-Korea understreker foreldrenes og rådgivernes innvirkning på elevers utdanningsvalg. Dette støttes av regjeringens utvalg, som vektlegger god karriereveiledning og informasjon til ungdommer, foreldre og samfunnet generelt som avgjørende for å løse rekrutteringsutfordringene (Bertheussen, 2019; Park & Jun, 2017; Rådgivende utvalg for rekruttering til mat- og måltidsbransjen, 2021). Kritikk av rådgivningstjenesten peker på behovet for forbedringer, inkludert negativ påvirkning på rekrutteringen til utdanningsprogrammet restaurant- og matfag og mangel på kunnskap om bransjens bredde og muligheter (Spetalen, 2018; Andersen & Andresen, 2016; Rådgivende utvalg for rekruttering til mat- og måltidsbransjen, 2021).

Utvalget identifiserte at god karriereveiledning og informasjon til ungdommer, foreldre og befolkningen generelt vil være en del av løsningen på rekrutteringsproblematikken.

Fremtidig skolehverdag

Det er imidlertid mange andre faktorer som også kan påvirke elevenes studievalg. I Opinions undersøkelse ble den fremtidige skolehverdagen også trukket frem som en av de viktigste faktorene til hvorfor en ungdom velger et bestemt utdanningsprogram (FORM & Opinion S, 2018). Rådgivningstjenesten har tidligere mottatt noe kritikk, som kan tyde på at det finnes et forbedringspotensial blant rådgiverne på ungdomsskolen. E

n undersøkelse fra 2018 antyder at interaksjon med ungdomsskolerådgivere kan påvirke rekrutteringen til utdanningsprogrammet restaurant- og matfag negativt (Spetalen, 2018, s. 7). Det har også blitt kritisert at noen rådgivere kun anbefaler utdanningsprogrammet til elever som ikke kommer inn på andre utdanningsprogrammer, er skolelei eller har andre utfordringer (Andersen & Andresen, 2016, s. 53). 

Regjeringens rådgivende utvalg identifiserte i tillegg en mangel på kunnskap om bredden i mat- og måltidsbransjen, og at jobb- og utviklingsmulighetene som finnes, ikke kommuniseres godt nok (Rådgivende utvalg for rekruttering til mat- og måltidsbransjen, 2021). Dette gjaldt både i samfunnet generelt og blant rådgiverne.

Elevenes rettigheter

Elevenes rettigheter til informasjon og veiledning er også viktige å ta hensyn til. I forskriften til opplæringsloven § 22–3 har hver enkelt elev rett til rådgivning om utdanning, yrkestilbud og yrkesvalg. Rådgivningen skal omfatte oppdatert informasjon om utdanningsmuligheter, yrkesområder og arbeidsmarkedet. I tillegg skal rådgivningen bidra til å utvikle elevenes evner til å vurdere mulige konsekvenser av valg og forebygge feilvalg. Loven oppfordrer også til samarbeid med eksterne samarbeidspartnere for å gi elevene best mulig tilbud om rådgivning i yrkes- og utdanningsvalg. Det er skoleeieren som har det overordnede ansvaret for at rådgiverne på skolen har relevant kompetanse innenfor karriereveiledning og/eller sosialpedagogisk rådgivning.

Oppsummert vil dette si at det å kunne tilby oppdatert informasjon om utdanning- og yrkesveier inngår i rollen som rådgiver. Konkret vil dette kunne være å informere om de ulike utdanningsløpene innenfor restaurant- og matfag, men også om hvilke muligheter som finnes etter fullført utdanning, samt gjøre eleven oppmerksom på hva som kreves av faglige og personlige egenskaper for å lykkes i bransjen.

Seks rådgivere 

For å undersøke hvordan ungdomsskolerådgivere beskriver programfaget restaurant- og matfag, og rekrutteringsproblemene til dette fagområdet, ble det gjennomført seks semistrukterte intervjuer. Intervjuene ble gjort digitalt.

Jeg har valgt å presentere resultatene i to hovedkategorier:

• Rådgivernes beskrivelse av utdanningsprogrammet restaurant- og matfag (RM)

• Rådgivernes beskrivelse av rekrutteringsproblemene til RM

Slik beskrives fagene 

 Kokkeyrket får betydelig oppmerksomhet når rådgiverne beskriver fagområdet. Av totalt elleve yrker som kan oppnås etter utdanningen, er det seks fagbrev som nevnes på direkte spørsmål om rådgivernes kjennskap til programmet. Tre andre fagbrev blir tilfeldig nevnt under en samtale. Alle rådgiverne kjenner til kokkeyrket, men yrker som ernæringskokk og pølsemaker blir ikke nevnt.

Tre av rådgiverne referer til studieretninger som ikke eksisterer i programområdet.

Rådgiverne mener at elever som skal velge restaurant- og matfag trenger å kunne håndtere høyt tempo og stress. De nevner også engasjement, motivasjon og interesse for mat som sentrale egenskaper. Kreativitet, sosiale ferdigheter, samarbeidsevner, arbeidsmoral og åpenhet for forandring og variasjon, nevnes også som ferdigheter rådgiverne mener RM-elevene må ha.

Det påpekes også at programmet kan passe de mindre teoretiske anlagte, da det tilrettelegges godt på RM.

Stress

Når det kommer til beskrivelse av rekrutteringsproblemene, nevnes utfordringer knyttet til høyt tempo og stress.

Fire av rådgiverne understreker at en kandidat egnet for restaurant- og matfagutdanningen må kunne takle et høyt tempo. 

En rådgiver deler: «Altså, det er noen som har vært der som sier ʻåh fy søren, det er ganske høyt tempoʼ. Ikke sant, det er mange som snakker om det.» 

En annen forklarer det på denne måten: «Det er jo til tider høyt tempo der, da, tror du må takle at ting skal gå litt fort.» 

Engasjement, motivasjon og interesse er også viktige egenskaper, og rådgiverne understreker disse like sterkt som stressmestring og tempo. 

En rådgiver formulerer det slik: «Det er ikke noen sånn enkel vei egentlig, du må være, du må være litt engasjert og helst ha litt motivasjon i bunn for å gjøre det.» 

En annen legger til: «Ja, du må i alle fall ha interesse for mat, da!»

Andre egenskaper som fremheves av rådgiverne, inkluderer kreativitet, sosiale evner, gode samarbeidsferdigheter, sterk arbeidsmoral samt en åpenhet for forandring og variasjon. To av rådgiverne påpeker at restaurant- og matfag-utdanningen også passer for de som ikke er sterkt teoretisk orienterte, fordi de som jobber der, er flinke på å tilrettelegge. En av dem uttrykker det slik: «Men jeg vil jo si at de som jobber på Etterstad videregående med dette programmet, de er jo flinke til å ta seg av elever som kommer med litt lite teoretisk ballast, men er interessert.»

Mindre verdt

 I spørsmål til rådgiverne om hvorfor søkertallene til RM er lave, peker tre av de spurte på den lave statusen til yrkene i bransjen.

En formulerer det slik: «Det er sånn at det å søke et yrkesfag er på en måte mindre verdt enn å søke studieforberedende», mens en annen som er intervjuet ser det slik: «[…] men òg tror jeg nok også at det å være kokk eller servitør ser de på som … det er ikke noe høystatus hos oss, det altså.» 

Videre er det en oppfatning blant tre av rådgiverne at elever søker generell studiekompetanse fordi de opplever restaurant- og matfagutdanningen som et smalt valg. 

Som en av informantene uttrykker det: «Men jeg tror også at RM oppleves som litt smalt da. Og at det også er litt skummelt å være 15 år og føle at man går inn på den smale vei.» 

En annen informant kommenterer elevenes oppfatninger: «De ser seg litt blinde på at ʻda må jeg bli kokkʼ – men du må jo ikke det. Dette er jo service-bransjen, så du kan jo bli mer, ikke sant?»

Rådgivernes beskrivelse av RM

Intervjuene indikerer ujevn kjennskap til fagbrevene, med tydelig fokus på kokkeyrket. Stereotypiske oppfatninger om bransjen kan begrense kunnskapen og påvirke veiledningen, slik det også påpekes i rapporten «Uten fagarbeidere – ingen matnasjon» (Rådgivende utvalg for rekruttering til mat- og måltidsbransjen, 2021).

Lav status og manglende kunnskap om bransjen påvirker søkertallene, mener rådgiverne, som også ser på skolens beliggenhet (i Oslo er det kun Etterstad vgs. som har RM av de offentlige skolene), foreldres holdninger og elevers skepsis som barrierer. Samarbeid med utdanningsprogrammet og kampanjen «Smak deg frem» kan bidra til å øke kunnskapen og rekrutteringen (www.smakdegfrem.no).

Resultatene viser at rådgivernes kjennskap til utdanningsprogram¬met er noe mangelfull når det kommer til bredde og variasjon i fagretninger som finnes innenfor utdanningsprogrammet. Samtidig beskriver rådgiverne samarbeidet mellom ungdomsskolen og det videregående utdanningsprogrammet som positivt. 

Det er merkbart at mange av informantene mine hovedsakelig konsentrerer seg om kokkeprofesjonen og restaurantbransjen når de omtaler utdanningsprogrammet. Dette perspektivet ser også ut til å påvirke deres oppfatning og beskrivelse av rekrutteringsutfordringene til utdanningsprogrammet restaurant- og matfag, som i likhet med beskrivelsen av utdanningsprogrammet får en tydelig vinkling mot kokkeyrket og restaurantbransjen.

Trenger et løft

Jeg opplever også at rådgiverne, når de reflekterer over hvorfor så få elever søker seg til utdanningsprogrammet, ofte inntar elevenes ståsted. Dermed fremstår rådgivernes beskrivelse av rekrutteringsproblemene som en gjenspeiling av elevenes holdninger til restaurant- og matfag, som igjen virker å være et speilbilde av holdningene til foreldre og samfunnet som helhet. 

Basert på resultatene og tidligere presenterte teoretiske perspektiver er min anbefaling at yrkesstatusen innen mat- og måltidsbransjen får et solid løft.

Yrkesdidaktikk for bærekraftig utvikling: Hva betyr det i praksis?