Greta Dyrendalsli er blant lærerne som opplever at hun har langt flere, og stadig nye, arbeidsoppgaver. Bildet er fra da Utdanningsnytt snakket med henne i høst.
Foto: Ole Martin Wold
Lærere får stadig flere oppgaver – mister motivasjonen
I en fersk undersøkelse svarer lærere at de får stadig flere oppgaver som egentlig burde vært utført av andre yrkesgrupper. Halvparten sier jobben er mindre givende enn før. Og det går også utover elevene.
Det er Utdanningsforbundet (UDF) som har spurt lærerne i barne- og ungdomsskolen om hvordan arbeidsdagene deres arter seg og hva de utfører av oppgaver. Resultatene viser at det er langt mer enn undervisning som står på timeplanen deres.
- 8 av 10 oppgir
at de har flere oppgaver nå enn for tre år siden.
- 9 av 10 sier at de utfører oppgaver som ligger utenfor deres ansvarsområde som lærer. Over halvparten sier de blir pålagt oppgaver som egentlig hører til rådgiver- eller skolehelsetjenesten, vaktmester eller renholdspersonell ukentlig.
- 3/4 av lærerne oppgir også at de nå bruker mer tid på skriftlig dokumentasjon og
rapportering.
Og det går igjen utover motivasjonen.
- 5 av 10 mener jobben som lærer er mindre givende enn for tre år siden.
– I dag går for mye tid til rapportering, byråkratisering og praktisk arbeid, som tar vekk den viktige tiden med elevene, sier lede r i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll.
Han frykter at dette øker faren for lærerflukt.
Oppfordringen til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun er tydelig:
– Hun sier at det viktigste hun kan gjøre er å la læreren være sjefen i klasserommet. Vår undersøkelse viser at det viktigste hun kan gjøre, er å la lærere få tid til å være lærere.
Les også: UDF-lederen frykter økt lærerflukt
Stadig flere oppgaver
I høst snakket Utdanningsnytt med flere lærere som fortalte at de får stadig flere oppgaver. En av dem var Greta Dyrendalsli. Ifølge henne har arbeidsoppgavene hennes endret seg mye på de 31 årene hun har jobbet som lærer.
– Nå er vi både lærere, psykologer og sosialarbeidere. Det har blitt en forventning om nærmest å være tilgjengelige til enhver tid, sa Dyrendalsli.
Hun opplever at hun får oppgaver hun ikke har kompetanse til, som å følge opp elevers psykiske helseutfordringer.
Renholdsoppgaver har hun også.
– Vi må ta oss av søppel, sette opp stoler og tørke over pulter, noe som skyldes for lite ressurser til renhold, sier Dyrendalsli.
– Medisinerer og måker snø
Da Utdanningsforbundet arrangerte sitt landsmøte i høst var lærernes ansvarsoppgaver en av sakene som fikk flest delegater til talerstolen.
– Det finnes nesten ingen grenser lenger for hva vi lærere skal drive med, sa Kai-Helge Nilsen fra Trøndelag.
Han pekte på at han som lærer ble forventet å være psykolog, sosialarbeider, helsesykepleier og vaktmester.
– Men det stopper ikke der. Lærere medisinerer, lærere dropper plantid for å dekke over manglende ressurser, lærere reiser på overnattingsturer uten godtgjøring, lærere måker snø, vasker klasserom og toaletter, lærere bruker tusenvis av kroner av sin egen lønn for å kjøpe læremidler, sa Nilsen.
Ble ikke hørt
Mange av delegatene ønsket at Utdanningsforbundet burde jobbe for en avklaring av hvilke oppgaver som egentlig hører til lærerrollen. Og da forbundets møtte KS til arbeidstidsforhandlinger før jul, var nettopp det tema. Men UDFs utsendte fikk ikke gjennomslag for sitt krav om å begrense lærernes arbeidsoppgaver. I stedet ble det protokollført at dette er noe som må diskuteres ved den enkelte skole.
– Arbeidsoppgavene til lærerne blir stadig flere og mange av dem ligger utenfor eller i randsonen av det som er kjerneoppgavene til en lærer. Protokollteksten er en erkjennelse av dette. Dette blir det viktig å også jobbe med videre fremover, slik at lærere kan være lærere, sa forhandlingsleder Aina Skjefstad Andersen til Utdanningsnytt i etterkant.
Nå spørs det om ikke det haster.
Går utover elevene
For i undersøkelsen UDF har gjennomført er lærerne tydelige på at de er lei av å få oppgaver i fanget som de mener burde vært utført av annet personell. De sier også at det går utover elevene.
Undersøkelsen
Utdanningsforbundet har spurt lærere om r tidsbruk, oppgaver og ansvar de siste årene, og om og
i hvilken grad det har vært endringer på disse områdene de siste tre årene.
1244 lærere i barne- og ungdomsskolen har svart på undersøkelsen. Flertallet av lærerne i undersøkelsen underviser på barnetrinnet.
- 65 % svarer at det at de blir pålagt andre oppgaver i svært stor eller noen grad går på bekostning av kjerneoppgavene deres som lærer.
- 72 prosent av lærerne svarer også at de opplever at muligheten til å følge opp elevene er blitt dårligere de siste årene.
Årsakene til det er imidlertid mange: lærerne sier at det skyldes mengden oppgaver, men mange oppgir også at flere elever sliter med psykososiale utfordringer og adferdsproblematikk, og at det tar mye tid.
Om lag en tredjedel trekker dessuten frem at kontakten med foreldre tar mye mer tid nå enn før, og at dette skyldes at foreldre krever mer oppfølging enn før.
I undersøkelsen vedkjenner også mange lærere seg at de frivillig påtar seg oppgaver som de egentlig ikke anser som deres. Det ønsker flere tillitsvalgte at de skal slutte med. I Lillestrøm kurser de lærere i å stoppe gratisarbeid. I et intervju med Utdanningsnytt delte lærer og tillitsvalgt Espen Rustad sine beste tips med kolleger over hele landet.
Han mener mange lærere i skoler og barnehager har en kultur for å være på tilbudssida.
– Vi vil det beste for elevene, og da strekker mange seg langt, uten å bli kompensert for det. Det går fort på bekostning av en selv. Lærerne må kanskje bli flinkere til å si «dette er bra nok». Dette er det jeg får betalt for, sier Rustad.