Inkluderingen er lovfestet – hva nå?

Skolen er det viktigste felles møtestedet for alle barn og unge. Denne høsten er det gjort viktige endringer i opplæringsloven knyttet til skolemiljø. Klarer skoleeiere og skoleledere, i samarbeid med foresatte, å bruke denne gylne anledningen til å gi inkluderingsarbeidet et løft? 

 «Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, inkludering, trivsel og læring». Å inkludere kan beskrives som å ta med som en del av noe, eller å regne noe med i en helhet.

Vi er ombud og skal være med å passe på at formuleringene i barnekonvensjonen og norsk lov blir virkelighet. Ombudene er uavhengige ressurspersoner i hvert fylke: mobbeombud, elev- og lærlingombud, oppvekstombud, ombud for barn og unge. Vi jobber for at barn, elever, lærlinger og lærekandidater skal få ivaretatt rettighetene sine i barnehage, skole og læreplass. 

Å være inkludert

Vi ønsker at alle barn og unge skal våkne opp om morgenen og vite at «jeg er ønsket av læreren min og de andre i klassen». Slik er det ikke i dag. 10-15 prosent av elevene opplever mobbing fra medelever. De stenges ute, opplever trakassering og diskriminering, eller at skolen i seg selv er et utrygt sted å være (Elevundersøkelsen, 2024). Når det arrangeres aktiviteter i klassen, har en av ti kanskje ikke mulighet for å delta fordi de mangler utstyr eller annen tilgang. Dette bryter med både gratisprinsippet i skolen og også nå med opplæringslovens bestemmelser om inkluderende skolemiljø.

Det finnes ulike typer vennskap. Noen oppstår fordi man gjør de samme aktivitetene, og etterpå går hver til sitt til neste gang man er i klassen eller i speideren, på trening, i korpset eller e-sportgruppa. Andre vennskap er personlige, mer tette og eksklusive, og man tilbringer mye tid sammen på ulike arenaer. Her er ofte fortrolighet det sentrale; å dele private opplevelser om f. eks familie, hvem man er forelska i og hva man drømmer om i framtida. Slike vennskap kan også oppleves digitalt gjennom gaming eller ved å være med i SoMe-grupper.

I den norske skolen har vi lang tradisjon for å bygge sosiale fellesskap rundt klassen og trinnet. Lærere landet over bruker høsten til å etablere et sosialt fellesskap mellom og rundt elevene. Vi ser hvor viktig det er å verne om fellesskapende undervisning og å bygge trygge og robuste klassemiljø.

Skole og hjem 

De grunnleggende humanistiske verdiene i samfunnet vårt er blant annet likhet, respekt for enkeltmennesket og ansvar for fellesskapet. Formen på undervisning og innholdet i fagene har endret seg i takt med samfunnsutviklingen, og skolen er derfor annerledes enn da vi voksne selv var elever. Og noen av oss er vokst opp i kulturer eller samfunn der skolen var enda mer ulik. Skolen må derfor informere hjemmet om hva som er innholdet i skoledagen, både faglig og sosialt. Skal skolen lykkes i sitt oppdrag, må hjemmet bli invitert med og bidra aktivt.

Det har blitt vanskeligere å engasjere foreldre til fellesskapet, slik som å forplikte seg til å være klassekontakt, delta i FAU eller møte på foreldremøter. Dette kan skyldes ulike forhold, slik som ugunstige tidspunkter, manglende informasjon, manglende tilrettelegging og uklart innhold. Samtidig mener vi at dette også gjenspeiler endringen i samfunnet. Utviklingen viser at mange i større grad betaler for tjenester, velger bort frivillig arbeid, prioriterer egen karriere og sosialt liv. Andre opplever utenforskap på grunn av økonomi eller helse, og skam knyttet til dette. Vi har blitt mer individorientert og inkluderingsarbeidet taper på det.

Skole-hjem-samarbeidet må prioriteres

Skolen må vise foresatte at de er viktige for skolefellesskapet. Da må også skoleeierne legge til rette for at samarbeid mellom skole og hjem blir prioritert og gjennomført. 

Skal våre barn og unge bli sosialt robuste trenger de både støtten og utfordringene som ligger i det sosiale fellesskapet også utenfor klasserommet. Er det ikke slik at når det koster deg litt, at det faktisk er ekstra viktig at du gjør det? Barn er observante og legger mye mer vekt på det foreldre gjør enn det de sier. Kanskje flere bidrar dersom noe av løsningen er mer konkrete forventninger til det organiserte skole-hjem samarbeidet. Hva gjør egentlig en klassekontakt? Hvordan planlegger man en god fellesaktivitet? Hvordan kan FAU stille gode spørsmål til skoleledelsen, og hvordan kan skoleledelsen oppnå større engasjement fra foreldrene? Det finnes mange gode praksisressurser, blant annet fra Utdanningsdirektoratet og Foreldreutvalgene. Det er en gyllen anledning til å løfte inkluderingsarbeidet nå.

 Vi som er ombud står klare til å bidra med råd og veiledning, informasjon og workshops om skolemiljø til elever, foresatte og ansatte. Vår oppfordring til skoleeiere og skoleledere, i samarbeid med foresatte, er å ta på alvor ambisjonene om et inkluderende skolemiljø i nytt lovverk.

*) Dette innlegget er skrevet på vegne av elev-, lærling- og mobbeombudene i Norge, oppvekstombudet og ombudet for barn og unge.

DEBATT Inkludering

Inkludering er nå en viktig del av elevenes rettigheter

– Det går inn det ene øret og ut det andre