©S.Kobold - stock.adobe.com
Prioriter laget inne på skolen
Debatt: Hvem skal ta imot de sårbare barna hvis laget rundt eleven ikke lenger er ansatt?
Det kuttes, kuttes og atter kuttes i den
norske fellesskolen. Til tross for et økende problem med vold, trusler og
skolevegring er det dessverre laget rundt læreren og elevene som må forlate
skuta først.
«Det
brenner på dass. Må det ta fyr i hele septiken?» Sitatet er hentet fra
debattinnlegget avdelingsleder ved Austevoll Ungdomsskule og landsstyremedlem
for Skolenes landsforbund Linda Kalve-Drønen skrev i Marsteinen tirsdag 8.
oktober 2024.
Kalve-Drønen er ikke alene om å rope høyt i sin bekymring
over hvor fellesskolen er på vei. Skolenes landsforbund får oftere og oftere
tilbakemelding fra både medlemmer og tillitsvalgte at den hardt pressede
kommuneøkonomien tvinger frem store kutt i barnehage, skole og SFO.
Og når kommunene skal utøve den ekstremsporten det er å
prioritere mellom kutt i velferdstjenester, er det de stillingene som ikke er
lovpålagt som forsvinner først. For eksempel de sårt trengte miljøterapeutene. Og
i lys av de økende utfordringene med vold, trusler og skolevegring er dette
svært bekymringsfullt.
I den nylige stortingsmeldingen om mer praktisk skole
forslås det etablering av skolemiljøteam, noe som er fulgt opp i statsbudsjettet
for 2025. Disse skolemiljøteamene skal bestå av ressurspersoner utenfor skolen
som skal hjelpe skoler som av ulike årsaker har behov for hjelp i arbeidet med
å sikre et trygt og godt skolemiljø.
Det er bra. Veldig bra! Intensjonen er god, men hvis skolemiljøteamene i praksis
ikke supplerer, men erstatter skolens manglende ressurser og hender, vil
ordningen da fungere etter intensjonen?
I Klassekampen 10. oktober 2024 kan vi lese om Nina Dalby
som er koordinator for fraværsteamet i Lørenskog kommune, en kommunal instans
som jobber med å forebygge ufrivillig skolefravær og hjelpe elever tilbake i
klasserommet. Basert på sin erfaring er hun svært kritisk til at laget rundt
elevene forsvinner og påpeker viktigheten av å ha miljøarbeidere på skolene. Tilsvarende
bekymring fra foreldre kan vi lese i Klassekampen lørdag 5. oktober 2024.
Hvem skal ta imot de sårbare barna hvis laget rundt
eleven ikke lenger er ansatt? Satt på spissen, skal de trekke kølapp og vente
på tur?
Det er viktig at myndighetene lytter til disse
bekymringene. Skolens egne ansatte, som miljøterapeuter og andre
støttefunksjoner, er de som kjenner elevene best og som sammen med lærerne kan
gi kontinuerlig støtte. Det er også laget rundt eleven på skolen som kan sikre
at læreren får være lærer.
Skolenes landsforbund tror at det økende behovet for
eksterne team er et direkte resultat av ressursmangel og for få hender ute på
skolene. Når skolene ikke har tilstrekkelige interne ressurser, klarer de ikke
jobbe forebyggende og blir avhengig av ekstern hjelp når utfordringene blir for
store. De eksterne teamene har altså sin plass, men deres støtte kan aldri
erstatte det daglige arbeidet som utføres av skolens egne ansatte.
Hvordan kan vi løse dette?
- Skolenes landsforbund mener at
miljøterapeuter på skolene må bli lovpålagt, slik at det ikke er anledning for
kommunene til å kutte i disse viktige stillingene.
- Tildelingen av frie midler til kommunene må
øke, slik at kommunene gis et handlingsrom til å prioritere skole og oppvekst.
Skolenes landsforbund håper å se igjen dette i det salderte statsbudsjettet.
- Det må øremerkes midler til skole og
oppvekst, og det må følge penger med politiske satsninger og vedtak.
- Arbeidet med en strategi for å styrke laget
rundt læreren og eleven må settes i gang snarest, ikke settes på vent i påventa
av nye stortingsmeldinger.
Skolenes landsforbund oppfordrer regjeringen til å lytte
til ropene fra grasrota. Gå sammen og bli enige om at fellesskolen er så viktig
for det norske velferdssamfunnet at den må prioriteres.
Ved å sikre at skolene har tilstrekkelig med ansatte som
kan ivareta elevenes behov, legger vi grunnlaget for en trygg og inkluderende
skolehverdag. Dette er en investering i fremtiden, som vil gi avkastning i form
av elever som føler seg sett, hørt og støttet.
Og ansatte som verken smeller i veggen en etter en, eller pakker snippesken og rømmer fra yrket.