Dagens skole er ikke noe fasitsvar

Er dagens skole en slags fasit på hvordan et skolesystem må se ut?

Det kan virke som et banalt spørsmål. Og for elever og lærere som opplever at dagens skole ikke fungerer for dem, er svaret et selvfølgelig nei.

Når jeg likevel stiller et banalt spørsmål med et selvfølgelig svar, er det fordi jeg stadig overraskes over politikeres motvilje mot å ta grep. Man gjør små justeringer, men vil ikke gjøre noe som rokker ved systemet.

Nå er vi i MDG i gang med å lage nytt program i forkant av stortingsvalget, og torsdag ble førsteutkastet lansert. Dette er et utkast som ikke behandler dagens skolesystem med silkehansker.

Færre timer

Siden 80-tallet har både blå og røde regjeringer økt antall timer barna våre er på skolen. Økningen er så stor at den tilsvarer ca. 2 år mer skole i løpet av skoleårene til elevene. Denne økningen skyldes at politikere har ment at mer tid på skolen fører til mer læring.

Men dette er en feilslutning. Tvert imot er det flere ting som kan tyde på at elevene ikke lærer mer, men heller er blitt mindre motiverte og opplever økt stress, med påfølgende psykiske problemer. Derfor foreslår programkomiteen i MDG nå å kutte antall timer i skolen.

Innholdet i skolen

Skolepolitikk handler imidlertid ikke bare om hvor mange timer elevene er på skolen, men også hva som skjer når de er der. Mer lek, flere praktiske læringsarenaer og tilgang til fysisk læringsmateriell. Slik kan man sørge for at skolen passer for flere.

Når skolen skal passe for flere, gjelder det også elevene med høyt læringspotensial. Dette er en gruppe elever som i norsk skole ofte har fått seilet sin egen sjø. Det har ført til mange nedslående fortellinger om mistrivsel, uutnyttet potensial og problemer senere i livet. Derfor har programkomiteen i MDG trukket frem disse elevene i det nye programutkastet.

La oss løfte lærerne

Det er imidlertid ikke bare elever som får det bedre med MDG sin politikk. Også lærerne skal løftes.

Programkomiteen vil gi lærerne mer tid og mer frihet. Det bør ikke være kommuneøkonomien og byråkrater som dikterer hva lærerne kan og ikke kan gjøre. Det er på tide å gi lærerne tillit og la dem bruke sin kompetanse og erfaring. Det er på tide med et nytt slagord i skolepolitikken: Lærerne vet best!

Arbeidet fortsetter

Dette er bare noen punkter fra førsteutkastet. Det endelige programmet skal ikke vedtas før i mai, så nå fortsetter arbeidet med å skape Norges beste skolepolitikk. Og den skapes ikke på kontorer og seminarrom.

Vi ute og snakker med elever og lærere, og vi vil gjerne ha innspill fra flest mulig. Derfor: les utkastet, og gi oss beskjed om hva du er enig og uenig i. For selv om det neppe finnes et fasitsvar på hva en god skole er, så kommer vi nærmest når vi politikere lytter til lærere og elever.

DEBATT Kartleggingsprøver

Å kartlegge elever skaper ikke læring

Skolepolitikk er ikkje lenger den viktigaste saka i kommunevalet