Hos Riksarkivet tok Djupedal noen bilder. Bilder av brev som er blitt sendt inn til myndighetene. Et av dem er fra 1973 og er signert Sandøy Skoleråd. 

Der står det: 

Skolerådet vil peike på det mishøve som kjem fram i fag- og timebyteplanen for ungdomssteget når det gjeld høvet mellom praktisk/estetiske fag/kroppsøving og teorifaga. 

Planen er med å gjere det mishøve som til no har vore, endå større, slik at stress-situasjonen vert endå alvorlegare for elevane. Ein oppfordrar derfor styresmaktene til å ta planen opp til ny vurdering. 

Det var altså i 1973. Lærere den gangen var fortvila over at det ikke var satt av nok timer til praktiske fag. 

Et av de andre brevene er fra 1984. 

Der ber fagplangruppa i musikk om at Grunnskolerådet følger intensjonene i stortingsmeldingen fra den gangen, og styrker musikkfaget. 

Siden har timeplanene est ut.

Elise Farstad Djupedal har forsket på dem. 

Skriftlige fag har forrang

Hun er stipendiat ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. 

Hennes kartlegging viser at mellom 1990 og 2008 var det en økning på 1359 timer, noe som tilsvarer to skoleår. De aller fleste av disse timene har gått til klassiske skolefag - eller skriftlige fag, som Djupedal gjerne kaller dem. 

Hun har også funnet at ungdomsskolen hadde et yrkesfaglig innhold, men at det har blitt redusert og nedbygd over tid. 

Ifølge Djupedal er dragkampen mellom praktiske og teoretiske fag, skolens evige verkebyll. 

– De skriftlige fagene fikk forrang fra grunnskolen ble etablert rundt 1970. Siden har man forsøkt å finne en bedre balanse. Men det er blitt mest prat. Det er skriftlige fag som er blitt prioritert høyest de siste 50 årene og rammene i skolen har i liten grad invitert til at skolefagene skulle ha et praktisk innhold, sier hun. 

Derfor var det en spent stipendiat som fulgte med da kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun la frem ungdomsmeldingen forrige uke. 

Bare tittelen  "En mer praktisk skole - bedre læring, motivasjon og trivsel på 5. -10. trinn" ga forhåpninger. 

Men den følelsen ble fort til skuffelse.  

– Kursendringen kom ikke 

– Jeg hadde trodd at regjeringen skulle være mye tydeligere på at skolen har, og skal ha, et bredere formål enn læringsresultater. Jeg hadde håpet på en kursendring. Den kom ikke, sier Djupedal. 

Hun har ikke studert meldingen med lupe ennå, men det hun har lest har etterlatt et klart inntrykk:  

–  Det virker som regjeringen heller legger opp til en litt artigere vei til bedre PISA-resultater. Men det er fortsatt PISA-resultatene og andre læringsresultat som er målet. Kanskje jeg har vært naiv, men jeg trodde de skulle legge frem andre målsettinger for skolen.

Djupedal mener regjeringen egentlig kunne droppet hele stortingsmeldingen. 

– Det ligger et enormt arbeid bak en stortingsmelding. Hvis man ikke skal lansere større endringer enn dette, kunne man gjort det kjappere og billigere. Den summen regjeringen setter av til utstyr, 160 millioner kunne de smertefritt bare bevilget over statsbudsjettet uten en stortingsmelding. 

– Hvorfor tror du ikke regjeringen går lenger enn de gjør? 

– Alle regjeringer har en tendens til å foreslå politikk de håper andre ikke vil reversere. Og det er i og for seg fint det. Stadige endringer skaper uro i skolesektoren. Men jeg hadde trodd de skulle være litt modigere. 

– Om de avskaffet nasjonale prøver nasjonalt ville kanskje kommunene innført bare kartlegginger lokalt? 

– Tja, det er allerede en kommunal jungel av prøver der ute. Det viste Prøitz-utvalget i sin utredning. Hvis regjeringen frykter kommunale tester og kartlegginger, kunne de heller lagt frem et forbud mot dem. De kunne gjort et poeng ut av at det er staten som skal ta seg av kvalitetssikring i skolen. Et forbud mot lokale kartlegginger ville frigjort både penger og arbeidstid i trange kommunebudsjetter. 

Etterlyser ny kurs for Osloskolen i lys av ungdomsmeldingen

Men ifølge Djupedal er det lyspunkter i ungdomsmeldingen også. 

Positiv til valgfag på mellomtrinnet

Hun synes det er spennende at regjeringen introduserer et ønske om valgfag på barnetrinnet. 

– På denne måten får også barneskoleelever mulighet til å påvirke innholdet i sin egen hverdag og de kan få en skolehverdag med et bredere innhold, sier Djupedal. 

– Men de to timene til et sånt valgfag skal tas fra andre timer. Da gjenstår det å se hvilke som ryker. Det vil avgjøre hvilken påvirkning et slikt valgfag får. 

Hun roser også regjeringen for at de snakker lite om at lærerne skal forbedre seg og sin undervisning. 

– Denne meldingen flytter fokus til å forbedre rammene og ressursene som sikrer at lærere kan gjøre den jobben de er satt til. Selv om det ikke er store ressursene som loves, vil jeg si det er et betydningsfullt skifte i hvordan regjeringen ser for seg at de skal forbedre skolen. 

Hun har imidlertid merket seg at meldingen sier vel så mye om praktisk læring som praktiske fag. 

– Bruk det politiske signalet

– De understreker at fagkompetanse er viktig i praktiske og estetiske fag, men når de snakker mye om praktisk læring blir det enkelt å hoppe over de organisatoriske rammene som må til for å lykkes. Praktiske fag krever kompetanse, mindre elevgrupper, spesialrom og utstyr. Det trenger du ikke om fokuset blir å lage litt artigere matte- og norsktimer. 

– Har du noe råd til lærere som brenner for praktiske fag nå? 

– De får ikke sløydsalen tilbake eller masse nye instrumenter ved å slå denne meldingen i bordet. Men de må bruke de politiske signalene til å argumentere for sitt pedagogiske syn. Det åpner denne meldingen for, sier Djupedal. 

 – Vi er i ferd med å få tilbake mer lek i småtrinnet. Det skjer ikke fordi man har endret læreplanene eller innført en reform, men fordi lærere agerer på det politiske signalet om at man ønsker mer lek. 

Om lærere i praktiske fag gjør det samme nå kan de kanskje få kompetansen, utstyret og rommene de trenger etter hvert, håper Djupedal. Hun mener meldingen er et skritt i riktig retning. 

– Med denne stortingsmeldingen vil det ta tid før den moderne sløydsalen er tilbake, med benker, sag og 3D-printer. Men forhåpentligvis er dette starten på en langsiktig plan. Og mer penger. 

– Praktisk undervisning krever mindre elevgrupper

Mener regjeringen glemmer elevene