Sjekk ut våre podkaster!
MEST LEST
– Nedleggelsen av levedyktige skoler er en varslet katastrofe
Debatt: – Å redde mange lokalsamfunn fra nedleggelse og å komme titusener av barn og unge i møte, vil koste om lag en tidel av å pusse opp en bygning i Oslo sentrum.
Publisert
Sist oppdatert
Over hele landet er både grunnskoler, spesialpedagogiske sentre og videregående skoler i ferd med å legges ned. Skoler er lagt ned før, dette er en prosess som har foregått i mange år, men i høst hoper det seg opp med skolehus som snart kan stå tomme.
Dette er en varslet katastrofe. Mange kommuner overinvesterte før kommunesammenslåinger. De er nå kommet til blåmandagen, som de må ta sammen med de andre deltakerne i den nye kommunen. Det svir. Kommunegjelden er på ufattelige 20.000 milliarder kroner. Det tilsvarer 3,5 millioner kroner på hver innbygger. Det lukter langt av «luksusfellen». Samtidig har kommunenes inntekter falt og prisene steget, regnestykket går ikke opp. Da må ansvarlige politikere og folk innen administrasjonen ta fram sparekniven, for at ikke kommunen skal havne på Robek-lista.
Det går først og fremst ut over helse og skoletilbud. Det er rimeligere i kroner og øre å drive en stor skole, enn en mindre. At flere helt nye megaskoler sliter med dobbelt så høye mobbetall, er viktig å få fram for politikere, som lever i villfarelsen om at sammenslåing av skoler er heldige tiltak. Lærere ønsker mindre, oversiktlige skoler, med maks. 200 elever. Elever vil ha skoler i nærmiljøet, som de kan komme seg til, ved egen hjelp.
Dystre fremtidsutsikter
Konsekvensen av at levedyktige skoler nedlegges, er katastrofale for et lokalsamfunn. Bygda mister hjerteslaget i bygda, samlingspunktet forsvinner. Det som skjer er en hån mot distriktspolitikk, og den gjennomføres med et parti i regjering som skal være lokalsamfunnenes høye beskytter. Samtidig som dette skjer, vokser Oljefondet med hurtigtogsfart. Fondet som skal sørge for framtidige generasjoners gode levevilkår stiger, samtidig som det ikke er penger for å gi dagens ungdom de beste oppvekstvilkår. I dag er verdien blitt til over 19.200 milliarder, som tilsvarer mer enn 3,4 millioner på hver av oss.
Tilfeldigvis en omtrent like stor formue som gjelden de ansvarlige i kommunene har påført befolkningen. Kan det være en idé å bruke en 20000-del, altså 0,05 promille av fondet, for at ikke dagens ungdom skal merke svært negative virkninger i sin hverdag?
Skolenedleggelser har store konsekvenser for mange. Videregående elever må tilbringe kanskje så mye som 1000 timer i året i buss, andre må starte hybellivet før de er modne til det. Titusener av elever blir hindret i det Folkehelseinstituttet legger opp til, at elever helst skal gå eller sykle til skolen. Vi vil få økt trafikk på vegene, stikk i strid med planer om mindre bytrafikk og redusert forurensning.
Denne politikken må snarest opphøre. Vedtak om skolenedleggelser strider mot lokaldemokratiet, man overkjører og går imot elever og lokale grupper. Dagens tilstand bør mane til en felles innsats og flertallsløsninger som kommer problemet i møte, både på kort og lang sikt.
Hvor mye er en milliard?
Hvor mye skal til for å hindre massenedleggelsen av skoler som vi i dag ser? Et grovt anslag sier at om lag 250 skoler kan stå i fare for å gå under hammeren. Hva er snittbesparelsen, uten å ha tatt med prisen for ekstra transport og kostnaden med utviklingstiden som stjeles fra elevene? Trolig fra 2-6 millioner, kanskje et snitt på 4 millioner per skole. Å foreta en akutt bevilgning for å hindre skolenedleggelser dette året, vil kunne beløpe seg til ca. 1 milliard kroner.
Det er ikke mye penger. Da fregatten Helge Ingstad sank, forsvant verdier for 3,78 milliarder. Å pusse opp Nasjonalteateret i Oslo vil koste over 10 milliarder. Å redde et hundretalls lokalsamfunn fra nedleggelse og å komme flere titallstusen barn og unge i møte, vil altså koste om lag en tidel av å pusse opp en bygning i Oslo sentrum. Hva verdsetter vi høyest?
Dette blir en prøve på hvilke verdier som er bærende i vår kultur. Verdien av oljefondet steig med 835 milliarder i tredje kvartal. Vet våre politikere å prioritere rett i dagens samfunn? Skal dagens ungdom haltende lide seg inn i framtiden, fordi det viktigste er å gjøre pengebingen så stor, at ingen får komme inn i den?
