Sámi allaskuvla/Samisk høgskole i Kautokeino.
Ill.foto: Alf Ove Hansen
Lærere bør kunne mer om samisk
Kunnskapen om samiske verdier og kultur hos lærere burde vært høyere, konkluderer utvalget som har vurdert læreplanen for samisk kultur.
«Er dette et læreplanverk med tydelig plass til samiske
verdier og kultur?», var spørsmålet utvalget skulle svare på. Læreplanverket det spørres om, er
det som fikk navnet Kunnskapsløftet og som har vært i bruk siden 2020.
Hele Kunnskapsløftet
er nå til evaluering. Evalueringa av det samiske er gjort ved Samisk Høgskole,
og har fått navnet «Evaluering av fagfornyelsen samisk - Intensjoner, prosesser
og forståelser i et urfolksperspektiv».
– Det er beklagelig at en av konklusjonene til utvalget er at lærere har et kompetansebehov innen samisk språk og kultur, sier Mikkel Eskil Mikkelsen,
sametingsråd for utdanning, til Utdanningsnytt.no
Han viser til rapporten «Sannhet og forsoning», som
Stortinget mottok i sommer. Den skulle danne grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikk
og urett mot blant andre samer. Her trekkes økt kunnskap fram som et viktig
tiltak i forsoning. Men lærerne har et kompetansebehov her, konkluderer
rapporten.
Flere samiske emner
Samtidig meiner Mikkel Eskil Mikkelsen at evalueringa alt i
alt svarer ja på spørsmålet om læreplanverket gir tydelig plass til samiske
verdier og kultur.
– Mer åpne kompetansemål og flere samiske emner ser ut til å
ha gitt dette resultatet, sier han tilfreds.
En utfordring for å få dette til er at samisk undervisning
utøves på svært ulikt vis.
– Noen samiske barn går i norske skoler, men får egne klasser
i samisk. Andre går på reint samiske skoler. Det har vært et mål å gjennom
læreplanene skape en helhet i dette, og det ser det ut til at vi har fått
realisert på en naturlig måte, avslutter Mikkel Eskil Mikkelsen.