To bokstaver i uka som den «norske sannhet»

I norsk skole er formell gjennomgang av to bokstaver i uka synonymt med rask bokstavprogresjon. Når lovverk og læreplanverk vektlegger tilpasset opplæring, stiller vi oss undrende til at bokstavlæringen ikke i større grad tar hensyn til elevenes ulike ståsted når de begynner på skolen.

Noen elever kommer inn i klasserommet som skolestartere med god bokstavkompetanse. De kan mange bokstaver, har forstått koblingen mellom språklyd og bokstav og kan ta bokstavene i bruk i egen skriving og lesing. Andre elever kan noen bokstaver, men kanskje bare som bokstavnavn og har ingen forståelse for det alfabetiske prinsipp. Noen barn har vist minimalt med interesse for bokstavene i barnehagen og er heller ikke klare for å skrive pene S-er og O-er enda. Hvordan kan vi ta vare på denne forskjelligheten i klasserommet?

Det første diagrammet viser elevenes individuelle progresjon i bokstavkunnskap på 1.trinn fra 1.9. til 15.11. Vi ser at elevene her startet på skolen med stor variasjon i hvor mange store bokstaver de kan gjenkjenne.. Samtidig ser vi at alle elevene har hatt god progresjon frem til midten av november. I denne perioden har det ikke vært formell gjennomgang av bokstavene enda, men elevene har møtt og brukt bokstavene i meningsfulle sammenhenger hvor den funksjonelle skrivingen har foregått på elevenes premisser. Det har blitt lagt vekt på lystbetonte aktiviteter og felles opplevelser gjennom uteskole, rammelek, frilek og høytlesing. Elevene har fortalt på papiret og vist frem hva de har opplevd. Brev til rektor, faddere eller egenproduserte monstre er andre eksempler på meningsfull skriving som har motivert elevene. 

Vi har sett at elevenes ønske om å formidle har skapt engasjement og skrivelyst. Alle har mestret på sitt nivå og elevene har selv oppdaget koblingen mellom lyd og bokstav. Dette betyr at forskjelligheten har fått blomstre i klasserommet. Elevene har møtt alle bokstavene både på vegger, i bokstavsanger, bokstavstrimler og bokstavlydhjelpeark. Læreren har modellert sammenhengen mellom lyd og bokstav i sin egen skriving i ulike situasjoner i skolehverdagen. Det har også blitt lagt til rette for mye samhandling mellom elevene slik at de kan støtte og lære av hverandre i sin tekstproduksjon. Hver enkelt elevs progresjon blir dokumentert ved at elevtekstene tas vare på. Med andre ord har elevene konstruert sin egen kunnskap om skrift og bokstaver i samspill med andre.

Gjennom den meningsfulle skrivingen får elevene være utforskende og styrke sitt muntlige og skriftlige språk ved å prøve seg fram slik LK20 legger opp til. Dette er også i tråd med oppsummeringen etter skrivesenterets FUS-prosjekt i 2021 (Funksjonell skriving i de første skoleårene). Prosjektet understreker at en funksjonelt orientert begynneropplæring skaper mestringstro fordi elevene kan ta i bruk de ressursene de har og opplever å kunne kommunisere på relevante måter (Solheim og Falk, 2021, s. 218). 

Elevene utvikler sin kodekompetanse som betyr at elevene kan oversette sitt muntlige språk til skrift (Skar et al, 2021, s. 6). Alle mestrer og utvikler seg i sitt eget tempo, og lesegrunnlaget blir lagt. Når elevene har forstått det alfabetiske prinsipp gjennom språklek og egen skriving, mestrer de også lesingen når tekstene er tilpasset det nivået de er på i sin leseutvikling (Frost, 2021, s. 32). Vi får automatisk en inkluderende og tilpasset begynneropplæring.

Gjennom piloteringer av ulike arbeidsmåter i begynneropplæring i Ullensaker kommune, har blant annet Nordkisa og Døli skole prøvd ut individuell bokstavlæring gjennom meningsfull og funksjonell skriving. Vi har sett at elevenes individuelle bokstavprogresjon blir rask, selv om utgangspunktet er ulikt. I diagrammet under ser vi eksempel på en klasse der bokstavkunnskapen var relativt lav samlet sett ved skolestart. Likevel ligger de fleste på nivå over 15 bokstaver i november uten at bokstavene har vært formelt gjennomgått. Når vi sammenligner bokstavprogresjon og skriveutvikling, stemmer også bildet av at bokstavene ikke bare blir husket i en kartleggingssituasjon, men de er lært fordi elevene har knyttet bokstavene til språk og tatt dem i bruk i egne skriftlig kommunikasjon. 

Vi får også et tydelig bilde av hvilke elever som nå trenger en ekstra intensiv oppfølging for å komme skikkelig på sporet. Og nettopp denne gode oversikten over hvor hver enkelt elev befinner seg i sin utvikling så tidlig i skoleåret, gjør at undervisningen hele tiden kan tilpasses alle elevene. Etter språklek- og skriveperioden, er det klart for såkalt veiledet lesing. Da møter elevene tekster alt etter hvor langt de har kommet i sin skriftspråklige utvikling. Vår erfaring er at elevene mestrer lesestarten uten å spore av fordi de har forstått hva lesing er. De behøver ikke bruke energi på å lære leseleksa utenat. I denne tilnærmingen til begynneropplæring har læreren hele tiden oversikt over alle elevenes progresjon. De sterke leserne får også nok utfordringer på sin lesevei.

Oppsummert vil vi slå et slag for individuell bokstavprogresjon der elevene får utfolde seg gjennom egne fortelleruttrykk med god tilpasset støtte når de begynner på skolen. Ved at elevene konstruerer sin egen kunnskap om skrift og bokstaver i samspill med andre, kan de ta i bruk den kompetansen de allerede har som skolestartere. Vi ser at bokstavprogresjonen blir rask samtidig som vi får vi et inkluderende klasserom der alle er forskjellige skrivere, akkurat som elevene er forskjellige tegnere, lekere og sangere. Begynneropplæringen blir automatisk tilpasset fordi skolen legger til rette for læring utfra elevenes forutsetninger. Det blir ikke en skolestart som forventer skoleklare barn, men barn som får møte en skole de mestrer på ulikt vis.

(Leseprogresjon 2 + 2b)

Litteratur

• Frost, J. (2020). Merk språket: Skriv og les! (1.utgave). Info vest forlag.
• Skar, G. B. (red.). (2021). Skriving i begynneropplæringen – en praktisk innføring. GAN Aschehoug.
• Solheim, R. & Falk, D.Y. (2021) Skrivarutvikling og skrivekompetanse. Funksjonelle og formålsretta perspektiv på den første skriveopplæringa. I Jølle, L., Larsen, A.S., Otnes, H. & Aa, L.L. (red.) (2021) Morsmålsfaget som fag og forskningsfelt i Norden. Universitetsforlaget.
•  FUS-prosjektet https://www.ntnu.no/ilu/fus

DEBATT Leseopplæring

Vi trenger nye råd om leseopplæring

DEBATT Skolebibliotek

Vi trenger et krafttak for lesing