«Superstudent» Olav Schewe er blitt voksen. Nå gir han råd til lærerne.
Han gikk fra å være en firer-elev til å bli best i klassen. Nå deler han hvordan lærere kan bidra til å løfte elevene sine.
Olav Schewe (36) har på seg en grå tweedfrakk skapt for britisk ruskevær. Sukkerbit-håret er det eneste som kan røpe aner lenger nord.
– Can we access the debating chamber?
Han viser frem et slitt studentkort til en av de ansatte på biblioteket til Oxford Union, en historisk studentforening.
Med
to internasjonale bestselgere om læring, og snart en doktorgrad i
utdanningsvitenskap i ryggsekken, kan han mer enn de fleste om hvordan vi
lærer.
Men i motsetning til sin medfødte hårfarge er ikke Olav naturlig «skolelys». Hans gode meritter er resultatet av studieteknikker, ifølge han selv. Teknikker som han mener alle elever burde lære på skolen.
– Som lærer spiller du en nøkkelrolle i å støtte elevene i utviklingen på dette området.
Å lære bort hvordan man lærer er blitt viktigere enn noen gang, ifølge Olav. Han peker på inntoget av kunstig intelligens og automatisering. Elevene trenger å bli mer selvgående. De må kunne lære livet ut.
– Samfunnet endrer seg stadig raskere. Jobbene blir mer kompliserte, de krever mer kompetanse, og man må omskolere seg flere ganger.
Fra Halden til Oxford
Som lærerbarn fra Halden tilbrakte han sommerferiene i Sverige. Han vokste opp med en eldre bror, fotballturneringer og turer i marka. En helt vanlig fyr. Middels god i sport og flest firere på ungdomsskolen. (Utdanning har sett karakterboka).
– Jeg brukte mye tid på lekser og fikk lite igjen for det med tanke på hvor mye jeg la ned i skolearbeidet.
Lysten til å gjøre det bedre var der. Men Olav måtte knekke læringskoden selv.
– Jeg spurte de flinkeste i klassen om hva de gjorde før prøver og begynte å fokusere på studieteknikker. Jeg lånte bøker om emnet og prøvde ulike metoder.
Ved slutten av videregående fikk han igjen for strevet. Skolen belønnet ham med et gavekort til bokhandelen i Halden da han gikk ut som beste elev i sitt kull, med et snitt på 5,65.
Det sikret han en plass på Norges Handelshøyskole i Bergen, og senere universitetet i Oxford, hvor han fortsatte å utvikle teknikkene som inspirerte til en bok om læring.
Slet med egne karakterer
«Superstudent» (2014) ble en stor suksess og utgitt i over 20 land, og Olav ble hyppig brukt som ekspert i media. Men det få visste, var at han slet med å få gode karakterer selv i denne perioden. Han kunne ikke lenger bruke et tastatur eller skrive mer enn et avsnitt for hånd.
Det hele startet sommeren før han begynte å studere til Master of Business Administration i Oxford. Ved siden av full jobb i næringslivet jobbet han med bokprosjektet.
– Jeg satt fryktelig mye ved PC-en. Jeg satt dag inn og dag ut; skrev og skrev. Til og med på bussen åpnet jeg PC-en.
Det toppet seg da han var på «road trip» i Brasil med kompiser og tastet seg gjennom hele landet fra passasjersetet. Han ignorerte smertene. Og da han i tillegg skulle øve på å ro på treningssenter, gikk høyrearmen ut med et smell. Det bar rett på legevakten.
– Det gjorde vondt å trykke på T-baneknappen. Å holde i en handlepose. Og bruke datamusa. Men jeg ga meg ikke, og kjørte på med venstrearmen.
Før sommeren var over, hadde han fått senebetennelse i begge armene. Han kunne ikke skrive i mer enn noen minutter uten at det verket.
Fikk tilpasset eksamen
På universitetet i Oxford fikk Olav tilpasset eksamen det første semesteret. Han ble tatt ut på eget rom og måtte diktere høyt på engelsk, mens en fremmed noterte ned svarene på PC.
– Det var utrolig vanskelig, for man tenker jo mens man skriver. Og du kan ikke stoppe opp eller gå tilbake. Det er en som sitter og venter på hva du skal si.
Olav måtte ta det med ro for å bli frisk. Ta flere pauser og planlegge bedre.
I ettertid har han skjønt at mange pauser er bra for læring.
Faktisk fikk han gode karakterer første semester, og da han fikk vitnemålet sitt ett år senere, gikk han ut med en egen type vitnemål for sine fremragende resultater. Såkalt «Distinction», som er den høyeste klassifiseringen man kan få i Oxford. Dette er et vitnemål som gir fordeler når det kommer til videre akademisk karriere, noe Olav senere skulle få bruk for.
Manglet akademisk tyngde
I boka «Superhjernen» skriver han mye om viktigheten av å ta gode pauser og få nok søvn.
Det er for å få ny lærdom til å feste seg i langtidsminnet.
I pausene kan også hjernen bytte til en modus som gjør det enklere å forstå vanskelige begreper eller komme på informasjon. I boka kalles det for avslappende modus. En tilstand der hjernen prosesserer informasjon på en helt annen måte enn når vi er fokuserte.
– Bare tenk på når du sliter med å komme på et navn. Ti minutter senere når du gjør noe annet, kommer det tilfeldig ramlende ned i hodet på deg.
Kunnskap om hjernen er viktig når man skal planlegge hvilke oppgaver man skal ta først, eller hvordan man skal legge opp et eksamensløp. Boka er skrevet sammen med professor Barbara Oakley, en av verdens ledende eksperter på læring, og ble nominert til Brageprisen her hjemme.
Men en ny boksuksess ble til et spørsmål om «hva nå?». For å bli tatt helt seriøst som læringsekspert følte Olav at han trengte mer tyngde. En Ph.d. Men å skifte akademisk felt og ta en doktorgrad når han «kun» hadde en næringslivsmaster, virket nesten umulig.
Og det var det. I Norge.
Britene ville imidlertid ha ham tilbake, da de visste hva han var god for. Igjen fikk han muligheten til å studere i Oxford.
– Å jobbe med doktorgraden har gitt meg dypere innsikt og bedre forståelse for forskning. Det har også gitt meg et større nettverk, og det er lettere å nå ut med det jeg brenner for.
Lær å lære
«Lær å lære» er et av målene med grunnutdanningen i flere europeiske land. Og i Norge er det en del av læreplanverkets overordnede del.
– Men hvordan gjør man det? Mange lærere synes det er vanskelig å vite helt konkret hva de bør gjøre for å fremme «lær å lære» i undervisningen. Det har ikke vært i fokus på lærerutdanningene og er lett å glemme i en hektisk hverdag, sier læringsforsker Olav Schewe.
– Men du er verken utdannet lærer eller pedagog. Hvorfor skal lærere høre på deg?
– Gjennom samarbeid med skoler og folk med lærerbakgrunn har jeg fått forståelse for de krevende oppgavene som lærere står overfor i dag. Jeg brenner for å formidle kunnskap som kan utgjøre en forskjell i skolehverdagen, og jeg er opptatt av at forskningen jeg deler, er relevant og anvendbar for lærerne.
Her følger fem av Schewe sine tips for hvordan man kan la "lær å lære" gjennomsyre den vanlige undervisningen.
Lær og lære
1. Lær bort strategier
(og her finner du eksempler på strategier)
Del strategier med elevene regelmessig. Det utvider elevenes kjennskap til ulike strategier og minner om at måten vi jobber på, teller. Vær tydelig når du introduserer en ny strategi: Si at du vil lære bort en spesifikk strategi og gi den et navn. Forklar hvordan strategien brukes, hvorfor den fungerer, og når den passer best. Gjør dette helst som en integrert del av den vanlige undervisningen, med konkrete eksempler fra faget. Hvis du uansett skal bruke en strategi i undervisningen, kan du samtidig lære den bort.
La oss si du vil oppsummere det klassen har lært om 2. verdenskrig med et tankekart på tavla. Da kan du også lære bort tankekart som en strategi: «For å oppsummere det vi har lært om andre verdenskrig, skal vi nå bruke tankekart – en strategi som gir oversikt og viser sammenhenger. Vi starter med ‘2. verdenskrig’ i midten og deler det i kategorier som ‘årsaker’, ‘stridende parter’, ‘viktige hendelser’ og ‘konsekvenser’.» Slik får elevene både fagstoffet og en strategi for å organisere kunnskap.
2. La elevene øve på strategier
For at elevene skal bli gode til å bruke nye strategier, trenger de mengdetrening. La derfor elevene hyppig øve på spesifikke strategier mens de jobber med fagstoffet. For eksempel kan elevene lage og bruke spørrekort for å lære nye gloser eller lage tidslinjer for å forstå rekkefølgen av viktige hendelser i historie. Skal dere oppsummere et tema, kan elevene skrive en punktliste med det viktigste de har lært for å øve på å trekke ut hovedpoenger og styrke forståelsen.
3. Refleksjon
Still spørsmål som får elevene til å reflektere over hvordan de lærer. Du kan gjøre dette før, under og etter læringen. Ved oppstart av et større prosjekt kan du spørre: «Hvilke steg må du ta for å fullføre dette prosjektet?» eller «Hva tror du vil være den største utfordringen?» Midtveis kan du følge opp med: «Hvordan går det så langt? Er det noe som ikke fungerer, og som du bør justere?» Når prosjektet er fullført, kan du spørre: «Ville du gjort noe annerledes hvis du skulle gjort det om igjen?» og «Tok det mer eller mindre tid enn forventet? Hvorfor?»
4. Gi elevene valgmuligheter
Lag undervisningsopplegg der elevene får ta egne valg. Eksempler kan være å la dem velge mellom ulike ressurser eller oppgaver, bestemme hvilke strategier de vil bruke, om de skal jobbe alene eller sammen, eller om de vil gjøre to mindre innleveringer i stedet for én stor. Be elevene begrunne valgene sine og reflektere over resultatene i etterkant.
Du kan for eksempel spørre: «Hvorfor valgte du to innleveringsoppgaver?» og «Hvordan gikk det? Ville du valgt det samme igjen?» Når elevene tar mer styring over egen læring, styrker det både selvstendigheten og bevisstheten rundt egne læringsprosesser. I tillegg kan større valgfrihet føre til økt motivasjon.
5. Gi tilbakemeldinger
Når du gir tilbakemelding på elevenes arbeid, fokuser også på hvordan de har jobbet. Gi elevene konkrete råd om hvordan de kan jobbe smartere neste gang.
For eksempel: «Teksten din er veldig god, men den passer ikke helt til overskriften. Neste gang kan det være lurt å vente med å lage overskriften til slutt, slik at du kan sikre at den gjenspeiler innholdet.» Gjøre elevene bevisste på fremskrittene de gjør i læringsprosessen, og ros dem både for innsats, fremgang og for viljen til å prøve nye metoder.
