Dette kan du gjøre for å hjelpe barn med ufrivillig barnehagefravær

Noen barn i barnehagen får kreft, noen har medfødte hjerteproblemer, mens andre har framskridende funksjonsnedsettelser. Dette er barn som ofte må på sykehus og som derfor blir borte fra barnehagen i kortere eller lengre perioder. Vi velger derfor å bruke betegnelsen ufrivillig barnehagefravær.

Hensikten med artikkelen er å belyse hva barnehagen aktivt kan gjøre for at barn ikke skal miste relasjoner til jevnaldrende, samt tilhørigheten til barnehagen, til tross for hyppig eller langvarig fravær.

Redd for å trenge seg på

Mange av barna vi jobber med, har behov for barnepalliasjon som er en helhetlig, tverrfaglig og familiesentrert tilnærming til barn og unge med livstruende eller livsbegrensende sykdom. I vårt arbeid med rådgivning og veiledning i barnehagesektoren møter vi tidvis usikkerhet hos personalet om hvordan de bør forholde seg til familier med syke barn. Det kan være tanker som at man ikke vil «trenge seg på», eller at foreldrene trolig selv tar kontakt når de er klare for det.

Deretter går tiden. Barnet kan ha vært lenge på sykehus eller hjemme. Både foreldrene og barnet har fått sin hverdag snudd om, og noen ganger tar det lang tid før barnet er klart til å komme tilbake til barnehagen. Barnehagen er en viktig støttespiller for familien, og gir ofte en opplevelse av normalitet i hverdagen. Under et sykehusopphold kjennetegnes dagen av brudd med trygge rutiner. Barnet møter fremmede mennesker, nye lyder og lukter. Samtidig er barnets situasjon ofte preget av smerte, slitenhet og dårlig søvnkvalitet.

I denne artikkelen får du noen konkrete råd om hvordan barnehagen kan opprettholde relasjonen til barnet og familien. Dette vil også kunne bidra til å gjøre oppstarten i barnehagen lettere når barnet kommer tilbake.

Viktigheten av å bygge bro

Flere forhold kan bidra til å samle ulike arenaer barnet befinner seg på. Det ene er det emosjonelle forholdet i fraværet. Hva kan barnehagen gjøre for å tilføye «normalitet» i en unormal tid? Det andre forholdet er kommunikasjon med foreldrene. Det tredje forholdet er de spesialpedagogiske ressursene som barnet er tildelt.

1. Det emosjonelle

Det emosjonelle forholdet belyser både opplevelsene til de barna som er igjen i barnehagen, og opplevelsen til barnet som er borte fra barnehagen. Når barnet blir borte, kan det være flere barn som spør etter barnet. Om fraværet blir langvarig, kan vi oppleve at spørsmålene med tiden bli færre.

En av barnehagens viktigste oppgaver er å ivareta vennskap. Fordi vi vet at barns væremåter preges av livet her-og-nå, kan personalet sørge for å nevne barnet og ta «det med» i aktivitetene.

Vær oppmerksom på at de barna som lekte mye sammen med barnet, kan savne og være bekymret for vennen sin og være i en usagt sorg. For de barna som er igjen i barnehagen, kan det derfor være godt at barnet fortsatt nevnes som en del av gruppen. Dette kan for eksempel gjøres gjennom en enkel navnesang i samlingsstund: – God morgen alle sammen, en ny dag begynner. Una er her, Emma er her, Khalid er her. – Men hvem mangler vi i dag? Fatima er på ferie. Erik er på sykehuset. God morgen alle sammen, en ny dag begynner!

Et sykehusopphold setter spor. Det er nye hverdagsrutiner i uvante omgivelser med ukjente stemmer, uventede lyder og nye lukter. I tillegg kan det komme mer akutte medisinske situasjoner, som det er vanskelige å forberede barnet på.

Trygge foreldrene

Massaro et al. (2013) hevder at barn med multifunksjonshemning opplever mer smerte enn andre barn. Smertevurderingen kan likevel være mangelfull dersom barnet selv ikke klarer å kommunisere dette til personer rundt seg. Skjelett, – spastisitet, – refluks – og magetilstander kan alle gi smerter. Medikamentell behandling, kombinert med psykososiale tiltak, kan sammen gjøre hverdagen bedre.

Stacey Alexander (2024) viser til at barn med utviklingshemming eller forsinket utvikling har større sannsynlighet for svak tilknytning til egne foreldre. Samtidig vet vi at trygg tilknytning bidrar til å ivareta trivsel, utvikling og læring. Trygg tilknytning til foreldre gjør det også lettere å knytte seg til sekundære omsorgspersoner, som ansatte i barnehagen.

Vi vet at foreldre som har et alvorlig sykt barn ofte opplever stress, og kan bli usikre på egne ressurser. Det er derfor viktig å trygge foreldrene på at de selv mestrer å tolke sitt eget barn. Foreldre kjenner eget barn best, og er som oftest også primærkilden til dets trygghet.

Daglig berøring og hudkontakt er viktig for alle barn, og særlig for barn som er syke. Massasje med krem eller olje er måter å være sammen på som bidrar til å redusere angst, og hjelper barnet til å finne ro. Det er takket være hormonet oksytocin, som produseres ved berøring og som også kalles «kjærlighetshormonet» (Uvnäs Moberg, 2013).

2. Kommunikasjon med foreldrene

Bekymring og brudd på rutiner påvirker både foreldres arbeids- og privatliv. Eventuelle søsken har fortsatt behov for sine foreldre hjemme. Det gjelder derfor å trå varsomt i kommunikasjonen med foreldrene. Foreldrene kan ha skjulte bekymringer, deriblant angst for infeksjoner eller at barnet kan overstimuleres ved retur til barnehagen. Gi derfor positiv oppmerksomhet og lytt til foreldrene. Kontakten bør ikke oppleves som en merbelastning eller ekstra press for foreldrene.

Du når barnet best gjennom foreldrene. Vis omsorg for barnet, men også for foreldrenes livssituasjon. Barnehagen kan selv gjøre mye for et bra samarbeid ved for eksempel å ta ansvar for å holde kontakten regelmessig.

3. Spesialpedagogiske ressurser

Tildelte spesialpedagogiske ressurser forsvinner ikke selv om barnet er innlagt på sykehus eller er syk hjemme. Selv om barnet ikke er fysisk til stede i barnehagen, kan ressursene brukes på å støtte barnet. Tiden kan benyttes til å planlegge lek, lage materiell eller gjøre andre tilpasninger i barnehagen, slik at mye allerede er på plass når barnet returnerer fra sykehuset.

Når barnet er på sykehuset

Det er to ting som kan hjelpe et barn som er innlagt på sykehus. Det er å gi barnet en opplevelse av kontroll, og at barnehagen støtter barnet på ulike måter.

En opplevelse av kontroll

Ifølge Maren Østvold Lindheim (2023), spesialist i barne- og ungdomspsykologi etterlater setter både medisinske prosedyrer og redsel for smerte varige spor hos barn som er på sykehus. Hun påpeker at yngre barn kan oppleve mer intens redsel og smerte ved prosedyrer enn eldre barn, fordi noen barn kan bli holdt fast for at sykehuspersonalet for eksempel skal få tatt blodprøve av dem. Derfor understreker Østvold Lindheim at det på sykehuset bør legges til rette for at barn og unge opplever størst mulig grad av oversikt og kontroll.

En måte å gi barnet kontroll på, er å utforme en dagsplan med det språket barnet forstår. Det kan være tegn, bilder og gjenstander. Barnehagen kan selv gi et verdifullt bidrag til hvordan dagsplanen kan utformes, samt belyse hvordan barnet kan gjøres oppmerksom på barnehagen under sykehusoppholdet.

Barnehagens støttende rolle

Det finnes et utall måter å holde barnet «levende» på for barna i barnehagen. Barnehagen har gjerne allerede et bilde av barnet i barnehagen som kan vises når man synger navnesang i samlingsstunden. Det kan lages en visuell fortelling for barna om barnet som er på sykehus; rommet barnet ligger på, eller hvordan hen reiste til sykehuset. Det kan også være en «selfie» med sykepleier, besøk av en sykehusklovn eller andre nærpersoner til barnet. En annen mulighet er å lage tegninger, for så å sende dem i posten eller levere disse personlig på sykehuset.

Besøk på sykehus

Besøk på sykehus, dersom det er mulig og kort reisevei, bør gjennomføres med minst mulig stress. Det kan for eksempel være én ansatt og et par barn. Ring og avtal med foreldrene og sykehuset på forhånd. Avtal møteplass og vurder også forhold som lyd- og lysskjerming og et tidspunkt som ikke forstyrrer aktiviteter eller hvile. Spør gjerne om det er i orden å ta med ting som barna har laget i barnehagen.

Besøker du barnet på sykehuset, kan dere ta med favorittleken, en pinne, en bok eller en sang som barnet er glad i. Det enkle kan ofte være nok til å gjenkalle gode minner. For barnet kan en slik avledning bidra til å redusere engstelse. Humor kan også være et velegnet virkemiddel. Hva synes barnet er morsomt? Det er ikke uten grunn at sykehusklovner representerer en kjærkommen avveksling eller avledning fra sykdom, bekymring og smerte. Digitale hjelpemidler kan også være nyttige og muliggjør eksempelvis deling av barnelatter fra en samling, barnesang eller høytlesning fra favorittboken. Det er måter å signalisere at «alle barna venter på at du kommer tilbake». Dette kan også være god medisin.

Det er viktig at pedagogene fra barnehagen snakker sammen med helsepersonalet. Spørsmål fra pedagogene kan også inspirere helsepersonalet til tanker som beriker lekemiljøet på sykehuset. Å dra på besøk på et sykehus hvor barnehagevennen er innlagt, kan være en sterk opplevelse. Det er derfor bra å snakke med barna om dette både før og etter besøket.

En annen mulighet kan være å dra på hjemmebesøk, først en ansatt alene, så eventuelt sammen med noen barnehagebarn. Det kan være en gradvis tilnærming til barnehagen igjen. Neste steg kan være at barnet besøker barnehagen, før det gradvis kommer tilbake.

Når barnet er skrevet ut

Foreldre bidrar positivt til ny tilvenning av barnet, men behøver støtte og rom. Før barnet kommer på besøk til barnehagen er det viktig at barnehagen er oppmerksom på dagsrytmen, og tydelig på når det passer å komme på besøk. De øvrige barna må også gis oppmerksomhet, og det må være ansatte nok på jobb til å ivareta alle barna slik at besøket oppleves som godt. Vurder om de første besøkene bør foregå ute, der faren for infeksjoner og smitte er lavere. Dersom det passer å komme på hjemmebesøk, er tegninger og andre ting man lager i barnehagen ofte fine å ta med. Ikke undervurder den visuelle kraften en tegning kan ha på et barn, eksempelvis om den henger på kjøleskapet i en hverdag ellers preget av medisinesker og spesialmat.

Andre ting som kan være med på å bygge bro mellom hjem og barnehage, kan være ting som viser til årstider; som pepperkaker til jul, en løvetannbukett om sommeren, eller frø til planting om våren. Barnet kan på denne måten oppleve å være en del av barnehagens års rytme. Alt dette kan være med på å bringe normalitet i barnets hverdag.

Ivareta barnet via foreldrene

Vi møter foreldre som i alt det som skjer, og i redsel for alt som kan skje, i tillegg skal ivareta dialogen med barnehagen. En god støtte for foreldrene kan være noe så enkelt som å gjøre avtaler om å ringe dem. Ta gjerne utgangspunkt i en fast dag og et fast klokkeslett, noe som kan oppleves som forutsigbart for alle parter.

Dette kan du gjøre for barn på sykehus

• Ikke tenk så stort og omfattende. Send en tegning, slik at barnet og foreldrene vet at barnehagen tenker på og bryr seg om barnet.
• Ta opp barnelatter, barnestemmer fra samling eller lek og send til hjemmet.
• Lag opptak fra samlingsstund eller les inn en bok og gi barnet.
• Utform en dagsplan som barnet kan ha på sykehuset. Det kan gi opplevelse av kontroll.
• Del bilder fra barnehagen med barnet.
• Ta ansvar for kommunikasjonen og hold kontakten med foreldrene. Gjør det forutsigbart og regelmessig.
• Vurder om besøk på sykehuset er mulig og ønskelig.
• I overgangsfasen mellom hjem og barnehage, vurder hjemmebesøk eller at barnet besøker barnehagen.

Dette kan du gjøre i barnehagen

• Lag for eksempel en visuell fortelling om hvor det syke barnet er.
• Bruk bildet av barnet når du snakker om barnet som er på sykehus.
• Hent råd om tilrettelegging fra helsepersonell, PPT eller Statped.
• Les mer: frambu.no/tema/enheten-leve-no. Leve NÅ er et nasjonalt tilbud til barn med livstruende og livsbegrensende tilstander, deres familie og tjenesteapparat. Enheten har som mål og bidra med å styrke kompetanse på barnepalliasjon.
• Vær kreativ, tenk muligheter.

Litteratur

Aleksander, S. Webinar: Attachment focused Early Childhood Intervention- PRECI Conference 2024 Gold Coast-QL-Australia

Lindheim Østvold Maren (2023) Når barn er på sykehus – Psykologforeningen; lastet ned 31.12.2023

Massaro, M., et al. (2013). Pain in cognitively impaired children: A focus for general pediatricians. European Journal of Pediatrics, 172(1), 9–14. 

Moberg U. Kerstin 2013) The Hormone of Closeness: The Role of Oxytocin in Relationships

Nortvedt, L. et al. Barns rettigheter i norsk sykehus-er barn og foreldre fornøyde. Tidsskrift for legeforening 20.febr.2000