Hva betyr det egentlig å samarbeide?
Fagartikkel: For å nå målet om å inkludere alle barn i barnehagen, er det lurt å vite hva samarbeidskompetanse er. Her får du svaret.
Publisert
I kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis (Utdanningsdirektoratet, 2024), stås det fast at for å nå målet om at alle barn opplever et godt tilpasset og inkluderende tilbud i barnehage og skole, må «barnehager, skoler, PP-tjeneste og andre i laget rundt barnet og eleven jobbe sammen for å skape et inkluderende fellesskap. Dette innebærer å ha samarbeidskompetanse for å kunne bygge et godt lag rundt barn». Hva kommuniserer begrepene «jobbe sammen» og «samarbeidskompetanse» i denne sammenheng?
Jobbe sammen
Begrepet sammen betyr at det er et felles mål som skal oppnås og at laget rundt barnet har et felles ansvar for å nå målet. Det betyr også at det å nå målet er en felles oppgave. Når begrepet jobbe plasseres foran begrepet sammen, betyr det at noe man har et felles ansvar for å utføre og oppnå, krever felles innsats. Felles innsats betyr at det er snakk om en innsats som krever bidrag fra flere ulike aktører.
Å jobbe sammen krever dermed samhandling mellom ulike aktører; og da samhandling i form av samarbeid. Begrepene samhandling og samarbeid blir ofte brukt om hverandre noe ukritisk. Selv om det er en sammenheng mellom disse to begrepene, betyr ikke begrepene helt det samme. Vi bør derfor skille mellom disse to begrepene og være bevisst på hvilket begrep vi tar i bruk i ulike sammenhenger.
Samhandling
Vi kan si at vi har å gjøre med samhandling når noen sier eller gjør noe som noen andre responderer på. Når en handling utført av person A vekker en respons hos og fører til en spesifikk handling fra person B, har vi å gjøre med samhandling mellom A og B. Det er snakk om sekvenser av handlinger fra ulike personer som er koblet sammen og som er påvirket av hverandre. Ut fra dette kan vi definere samhandling på følgende måte: «Samhandling er en prosess hvorved vi handler overfor og responderer på andre rundt oss» (Giddens, 1997, s. 85).
I språket vårt har vi en lang rekke begreper på ulike former for samhandling, for eksempel diskusjon, krangel, konflikt, forhandling, konkurranse og samarbeid. Alle disse begrepene indikerer samhandling mellom mennesker, men disse formene for samhandling er forskjellige og har ulike kjennetegn. En konflikt kjennetegnes for eksempel av samhandling preget av motstridende og uforenelige interesser, og dermed av motsetninger, spenninger og forsøk på maktutøvelse. Konkurranse kjennetegnes av at de som samhandler knives om å oppnå det samme.
Samarbeid
Det er samhandling i form av et samarbeid vi er opptatt av i forbindelse med kompetanseløftet for barnehagen, når vi snakker om å skape en inkluderende praksis og et inkluderende fellesskap. Kjennetegn ved samhandling i form av et samarbeid, er at partene jobber sammen mot et felles mål.
Samhandling er et videre begrep enn samarbeid. Mens samhandling er et relativt verdinøytralt begrep, er samarbeid et positivt ladet begrep. Samarbeid er en form for samhandling som preges av de to grunnleggende samhandlingsformene inkorporasjon og bytte. Og videre av at partene som samhandler er gjensidig avhengige av hverandre. Bytte som samhandlingsform kan beskrives på følgende måte: «Hvis du gjør noe for meg eller gir meg noe, skal jeg gjøre eller gi noe tilsvarende til deg». Inkorporasjon kan beskriver slik: «Jeg gjør noe for deg fordi du er den du er, og du gjør noe for meg, fordi jeg er den jeg er. Vi utgjør et fellesskap» (Wadel & Wadel, 2007).
Viktige forutsetninger for å få til samhandling i form av et samarbeid er:
- Felles forståelse, blant annet av målet for samarbeidet og hvordan dere må samhandle for å nå dette målet
- Koordinering, det vil si evne til å samordne hverandres bidrag og innsats
- Gjensidig anerkjennelse og tillit
- En klar og omforent oppgavefordeling
- Likeverd, det vil si at partene ser på hverandre som likeverdige
Samarbeidskompetanse
Samhandling i form av samarbeid krever kompetanse. Den opprinnelige betydningen av begrepet kompetanse kan spores tilbake til det latinske begrepet «competentia» som betyr funksjonsdyktig. Det handler om å ha tilstrekkelig kunnskap, vurderingsevne, ferdigheter og/eller styrke til å utføre oppgaver og oppnå ønskede resultater (Lai, 2004).
Det vi gjerne først og fremst forbinder kompetanse med er kunnskap, men kompetanse går utover kunnskap. Kompetanse omfatter også ferdigheter i å handle i ulike situasjoner. Det er også vanlig å ta med verdier og holdninger som en del av en persons kompetanse. Ut fra dette kan kompetanse defineres som «en sammensetning av kunnskap, forståelse, ferdigheter, holdninger og verdier som gir en evne til å utføre eller løse oppgaver, mestre utfordringer og nå mål». Også motivasjon bør tas med som en del av kompetansen, fordi en persons motivasjon er med og styrer hvordan personen bruker sine kunnskaper og ferdigheter.
Samarbeidskompetanse blir ut fra dette å forstå som kompetanse i å samarbeide, eller nærmere bestemt kompetanse i form av kunnskap, ferdigheter, verdier, holdninger og motivasjon som kreves for å jobbe sammen mot å oppnå felles mål.
Sentrale del-kompetanser som inngår i samarbeidskompetanse, er:
- Kommunikasjonskompetanse: Evne i å få til god og respektfull kommunikasjon med samarbeidspartnere
- Målklargjøringskompetanse: Evne til å klargjøre og forstå felles mål
- Teamtenkningskompetanse: Evne til å se at man har et kollektivt ansvar og er gjensidig avhengig av hverandre for å nå felles mål
- Koordineringskompetanse: Evne til å samordne egen innsats og bidrag med andres innsats og bidrag, og evne til å se eget og andres bidrag og innsats i et helhetsperspektiv
- Refleksjonskompetanse: Evne til å sikre kvalitet i arbeidet ved å alltid være reflektert og rette et spørrende og kritisk blikk på egen og andres praksis, samt mot felles beslutninger
Må læres og øves opp
Kompetansen som inngår i og utgjør samarbeidskompetanse, gir seg ikke av seg selv. Kompetansen er noe som må tilegnes, læres og øves opp. For å lære ansatte samarbeidskompetanse er det viktig å konkretisere hva de skal lære og hva som er målet med læringen.
Læringsmål er mål for hva du skal lære. Det handler om hvilken kompetanse, eller mer konkret hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger du skal tilegne deg. Læringsmål skal bidra til å gi retning til læringsarbeidet og samarbeidet – og til å gi det mening. Læringsmål skal si noe om hva det er man må forplikte seg til å lære, øve på å bli mer bevisst. Hva må vi i vår barnehage lære oss – og hva må jeg som ansatt i barnehagen lære meg – for å oppnå den kompetansen og samarbeidskompetansen som kreves for at vi sammen skal realisere målet i kompetanseløftet: en inkluderende praksis for alle barn.
Litteratur
Lai, L. (2021). Strategisk kompetanseledelse. Fagbokforlaget.
Giddens, A. (1997). Sociology. Polity Press.
Utdanningsdirektoratet (2024). Kompetanseløftet.
Wadel, C. & Wadel, C.C. (2007). Den samfunnsvitenskapelige konstruksjon av virkeligheten. Høgskoleforlaget.
