Ill.foto: Paal Svendsen
– Vi risikerer å få en tapt generasjon som fikk sin skolegang ødelagt av KI
Debatt: – Ukritisk digitalisering i skolen har gjort barn og unge til avhengige forbrukere av dagens teknologi, som i morgen vil være gårsdagens teknologi.
Samtidig som lærerne de siste tiårene har fått sitt handlingsrom i klasserommet
begrenset ved økt omfang av lovverk, har IKT-bransjen fått ture frem i skolen.
IKT-bransjens virksomhet i skolen handler om å vende barn og unge til å bli
brukere av Apples, Microsoft eller Googles produkter, først som barn, så som
ungdom, deretter som studenter og senere som arbeidstakere. Samt å tjene enorme
penger underveis. IKT-bransjen har vært herrer i et for dem tilnærmet lovløst
friområde.
I dagens informasjonsøkonomi er kunnskap om forbrukeratferd blant barn og unge
den viktige ressursen for de store teknologiselskapene. Norske myndigheters
begrensete, mangelfulle lovverk ved innføring av nettbrett og kunstig intelligens (KI) i skolen, bør
sammenlignes med omfattende lovverk i form av konsesjonslovgivning i
forbindelse med utbygging av vannkraft i 1909 og oljeutvinning på 1970-tallet.
Norske myndigheter lagde på 1900-tallet strenge lover som regulerte de store
teknologiselskapenes tilgang til verdifulle naturressurser, og myndighetene
forsvarte samfunnet og norske borgeres interesser stilt overfor sterke
kapitalkrefter. Norske myndigheter ga ikke vekk verdifulle ressurser til store
utenlandske teknologiselskaper, verken til de store teknologiselskapene som
kunne vannkraft eller olje og gass. Opplæring av dagens oppvoksende generasjon
handler om landets viktigste ressurs.
Digital kompetanse burde ikke ha vært overordnet kompetansemål i norsk skole,
slik det bare er i Norge. Politikerne burde ikke ha lyttet til
utdanningsbyråkrater, og de blant pedagoger og skoleforskere som fikk
gjennomslag for å grunnleggende endre undervisning og eksamen i matematikk og
andre realfag i skolen, fordi de selv påstod at digital utvikling krevde det.
Politikerne burde heller ha lyttet til de store miljøene av matematikklærere
fra barneskole til høyskoler og universitet, som ville beholde mer av
tradisjonell realfagundervisning og tradisjonell eksamen, selv om også de
forstod at samfunnet ble stadig mer digitalt. Et eget teknologifag med høyt
kvalifiserte teknologer som lærere, ville bedre ha sørget for norske elevers
realfaglige kompetanse og samfunnets behov for fremtidig teknologisk
kompetanse.
Vil det norske samfunnet få matematikk og realfaghjernene det vil trenge i
fremtiden? Digitalisering er ikke eneste forklaring på de siste års fallende
skoleresultater, men det er en viktig forklaring på norske elevers fallende
realfaglige kompetanse. I et fremtidig Norge med mindre oljepenger vil norsk
næringsliv ikke lenger kunne importere fra utlandet «ingeniørhoder», som kan
bygge store samferdselsprosjekter, vedlikeholde infrastruktur og utvikle
vekstnæringer basert på avansert teknologi.
I vår tid kontrollerer ikke norske skolemyndigheter store teknologiselskaper
ved omfattende lovverk slik fortidens politikere gjorde med
konsesjonslovgivning. Utenlandske kapitalkrefter får forsyne seg av sensitiv
forbrukerinformasjon ved hjelp av invaderende psykologisk bevissthetsteknologi,
som inntil nå ikke har respektert lovgivning om forbrukervern, personvern eller
opphavsrett.
Forretningsmetodene til de store teknologiselskapene utnytter barn og unges
sårbarhet og umodenhet, bryter ned konsentrasjonsevner til barn og unge og
skaper polarisering i samfunnet. Det er alt sammen uunngåelige sideeffekter av
selskapenes forretningsmodeller, kan Tristan Harris og andre smarte dataingeniører
i Silicon Valley fortelle oss. De advarer nå mot farene ved teknologien de selv
har vært med å lage.
Hvorfor er norske skolemyndigheter så ivrige med å innføre kunstig intelligens
i skolen? Bør norske elever bli spart for den nye teknologiens «barnesykdommer»
og nybegynnerfeilene, som norsk skole kunne unngått ved først å forby KI, for
så å innføre KI under streng regi, streng lovregulering?
Dersom jeg selv hadde vært elev i dag, så ville jeg også ha sittet på sosiale
medier, sett film på mobilen, mens jeg lot som jeg fulgte med på hva læreren og
medelevene gjorde av læringsaktiviteter i klasserommet. Så ville jeg ha lært
meg hvordan jeg kunne bruke ChatGPT til å gjøre arbeidet jeg selv var for lat
til å gjøre. En slik elev, umoden ungdom, var jeg i min ungdomstid. Var alle
som vil omfavne bruk av Chat GPT i skolen i dag, helt andre typer elever enn
det jeg selv var?
Arbeidstakere som er så uheldige å få sin utdanning i årene da KI er nytt og
får herje ukontrollert i norsk skole, vil kunne bli taperne på arbeidsmarkedet.
Dagens skoleelever vil sannsynligvis om noen år oppleve å bli utkonkurrert på
arbeidsmarkedet av både eldre og yngre arbeidstakere. Vi kan risikere å få en
tapt generasjon av unge voksne som fikk sin skolegang ødelagt av KI.
Er dagens norske politikere mer naive og mindre innsiktsfulle enn politikerne
på 1900-tallet, som vedtok konsesjonslovgivning for vannkraft, olje og gass?