Skjermdebatten har tatt plass i
barnehagene i over 15 år. I dagens politiske føringer som omhandler temaet
digitale praksiser brukes begrepet profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK) rettet
mot hele personalet i barnehagen.
Ved å knytte begrepet til rammeplan for
barnehagen 2017, utvides innholdet til langt mer enn skjermbruk (KD, 2023a). Dagens diskusjoner rundt
barnehagens digitale praksiser har tatt flere veier, likevel tar skjermdebatten
fortsatt plass, og nå vil vi et skritt videre!
Mange meninger
Det er mange som er
interesserte og mener noe om barnehagens digitale praksiser, eksperter innenfor
folkehelse, foreldre, politiske, utdannings- og kommersielle aktører som har
mye makt i teknologisektoren. Vi mener det er avgjørende at barnehagefolk også
deltar og har en sentral stemme i diskusjonen; er med å gi innhold og skaper
barnehagefaglige relevante diskusjoner til begrepet profesjonsfaglig digital
kompetanse (PfDK).
Det er viktig for oss å understreke at vi ikke hevder at
barnehagelærerne i dag er ekskludert fra disse diskusjonene. Tvert imot viser
våre erfaringer til et stort engasjement blant barnehagelærerprofesjonen
innenfor denne tematikken.
Når vi
omtaler barnehagefolk i denne artikkelen mener vi: barnehagepersonell, forskere
og faglærere ved barnehagelærerinstitusjoner samt andre barnehagefaglig
interesserte. Vår intensjon med denne teksten er å
bidra til diskusjoner som løfter barnehagepersonalets perspektiver.
Må få med barnas stemmer
I mai 2024 deltok vi på
Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring (NKUL), vår intensjon
var å løfte diskusjoner og refleksjoner rundt begrepet profesjonsfaglig digital
kompetanse i barnehagefaglige kontekster.
Denne artikkelen er en måte å dele
dialogene vi hadde fra NKULs «barnehageløypa»[1]. Det er viktig å påpeke at
deltakere i årets NKUL ikke representerer alle barnehagene. Innspillene er lite
representativt og kan på ingen måte generaliseres. Derfor ser vi svarene som vi
oppsummerer i dette innlegget som en av mange innganger til hva vi kan anse som
viktig i diskusjonen om profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK).
Via verktøyet Taskcards[2], stilte vi deltagerne under
konferansen følgende spørsmål:
- «Hva er god profesjonsfaglig
digital kompetanse?»
- «Hvilke andre spørsmål trenger
vi i denne diskusjonen?» (Spørsmålet ble sett i sammenheng med barnehagens
digitale praksiser).
Digital dømmekraft
Ut ifra innspillene fra konferansen ser vi at barnehagefolk
legger vekt på betydningen av gode pedagogiske og forsvarlige vurderinger i
bruken av digitale verktøy sammen med barna. Utsagn som «evnen til å se
sammenhengen mellom de tilgjengelige verktøyene og deres muligheter og
anvendelighet», eller «evnen til å vurdere når det digitale er en god
støtte» vises som eksempler her.
Personvern, kritisk refleksjon, etisk ansvar blir nevnt i
svarene under profesjonsfaglig digital kompetanse: «Ikke minst det etiske,
evnen til å vurdere, personvern, refleksjon rundt tema, hvordan ta gode valg?»
er noen eksempler på slike svar.
Rammeplan for barnehagen (KD, 2017, s. 45)
stiller krav om at personalet skal utøve digital dømmekraft. Det er klare
paralleller mellom digital dømmekraft og profesjonsfaglig digital kompetanse,
og vi ser at deltagerne er bevisste på og opptatte av både juridiske og etiske
hensyn innenfor dette området. Dardanou & Kofoed (2019, s. 67) hevder at
digital dømmekraft kan anses som en av de viktigste elementene innenfor digital
kompetanse, dette innebærer kritisk og etisk refleksjon.
Bergsjø et al. (2020,
s. 25) skriver: «Digital dømmekraft handler altså om kunnskapene og ferdighetene
kan anvendes i konkrete situasjoner som oppstår». Forsvarlige vurderinger ser
vi i sammenheng med at bruk av digitale verktøy er lovlige, sikre og etisk
forsvarlige (Bergsjø et al, 2020). Staksrud (2019) ser på etisk og juridisk
forståelse i forbindelse med barnehagens digitale praksiser. Disse ses som en
del av digital dømmekraft og personalets ansvarsområde når det kommer til hva
som kan gjøres og hva som bør gjøres.
Skagen og Valøen (2022, s. 125) skriver «de
digitale verktøyene og appene blir aldri bedre enn pedagogen (ansatte) som
anvender dem sammen med barna».
Felles kompetanseheving
Kompetansehevingen som retter seg mot hele
barnehagepersonalet er derfor avgjørende i arbeidet og er også noe som
understrekes i enkelte av svarene: «At hele personalet er involvert i det
digitale2, «man trenger et fellesskap» og «hvordan få med alle ansatte i
den digitale praksisen i barnehagen»?
Dette kan vise at digitale praksiser
bør være et kollektivt arbeid i barnehagen og som også pekes på i Strategi for
digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole, at
utdanningsinstitusjonene og barnehagene samarbeider om dette temaet (KD, 2023a,
s. 18).
Svarene viser også at deltagerne er
opptatt av lek, ikke den instrumentelle leken som har andre hensikter enn det
barnet selv har. «Ikke ta tid fra leken, må integreres med leken», «kunnskaper
og holdninger til å inkludere det digitale i leken» er eksempler på noen av
svarene som vi tolker at handler om at leken ikke står på utsiden av det
digitale, men digitale praksiser kan være en berikelse i lek.
Vi trenger nye impulser
Det andre spørsmålet vi stilte i innlegget
vårt på konferansen var: «Hvilke andre spørsmål trenger vi i denne diskusjonen?»
Vi mener ikke at alt kommer til å bli oppdaget, men at vi trenger andre eller
nye impulser på denne veien.
Deltagerne på konferansen
har under dette spørsmålet fremmet betydningen av barnehagefaglige begrunnende
praksiser fundamentert i barnehagens samfunnsmandat. Blikket rettes mot det
helhetlige verdigrunnlaget som bygger på lek, omsorg, læring og danning.
Vi
erfarte gjennom konferansen at svarene barnehagefolk ga oss bygger på en
helhetlig tenkning rundt profesjonsfaglig digital kompetanse i barnehagen og
barnehagens verdigrunnlag jf. Rammeplanen for barnehagen (KD, 2017). Vi ønsker
å avslutte med et av deltagernes innspill: «Dybdedykk og ikke overflatearbeid».
Dette tolker vi som at barnehagefolk har stor interesse og engasjement for
temaet, men at det kreves tid og rom til arbeid med barnehagenes digitale
praksis. Vi leser av
svarene til deltagerne på konferansen at det er et behov for å legge større
vekt på barns stemmer, på barnas egne premisser.
Kort oppsummert kan det se ut
som at personalet i barnehagen ser på god profesjonsfaglig digital kompetanse
som komplekse pedagogiske prosesser, hvor etiske og juridiske forståelser bør
gå hånd i hånd og blikket er rettet mot barna.
Litteraturliste
Bergsjø,
L. O., Eilifsen, M., Tønnesen, K.J. & Vik, L.G.V. (2020). Barn og unges
digitale dømmekraft. Verdiløft i barnehage og skole. Universitetsforlaget.
Dardanou, M. & Kofoed, T. (2019). It is not only
about the tools! Professional digital competence. I Colette, G. &
I. Palaiologou, Early Learning in the Digital Age (s. 61-76). SAGE
Publications Ltd.
Høgskolen
i Østfold (2023, 22. September). TaskCards.
Kunnskapsdepartementet.
(2023a). Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og
skole.
Kunnskapsdepartementet.
(2017). Rammeplan for barnehagen. Innhold og oppgaver.
Utdanningsdirektoratet. https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/rammeplan/rammeplan-for-barnehagen-bokmal2017.pdf
Skagen, S. & Valøen, G.
(2022). Kom i gang med digitale verktøy i barnehagen – en leken, praktisk og
utforskende tilnærming. Fagbokforlaget.
Staksrud,
E. (2019). Digital dømmekraft og etiske refleksjoner i barnehagen. I Jæger, H., Sandvik, M., & Waterhouse, A-H. L.
(Red.). Digitale barnehagepraksiser – teknologier,
medier og muligheter. (s. 213-231). Cappelen Damm akademisk.
[1] «Barnehageløypa»
er et eget spor i NKULs program for dem som jobber med – / er interessert i
barnehage
[2] TaskCards er en virtuell interaktiv tavle som kan brukes
til blant annet samskriving, gruppearbeid, idémyldring eller som en digital
læringsressurs. TaskCards-tavler kan deles med lenke og deltakere behøver ikke
logge inn for å delta (Høgskolen i Østfold, 2023).
