Barnehagens digitale praksis er mer enn bare en debatt om skjermtid

Skjermdebatten har tatt plass i barnehagene i over 15 år. I dagens politiske føringer som omhandler temaet digitale praksiser brukes begrepet profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK) rettet mot hele personalet i barnehagen. 

Ved å knytte begrepet til rammeplan for barnehagen 2017, utvides innholdet til langt mer enn skjermbruk (KD, 2023a). Dagens diskusjoner rundt barnehagens digitale praksiser har tatt flere veier, likevel tar skjermdebatten fortsatt plass, og nå vil vi et skritt videre!

Mange meninger

Det er mange som er interesserte og mener noe om barnehagens digitale praksiser, eksperter innenfor folkehelse, foreldre, politiske, utdannings- og kommersielle aktører som har mye makt i teknologisektoren. Vi mener det er avgjørende at barnehagefolk også deltar og har en sentral stemme i diskusjonen; er med å gi innhold og skaper barnehagefaglige relevante diskusjoner til begrepet profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK). 

Det er viktig for oss å understreke at vi ikke hevder at barnehagelærerne i dag er ekskludert fra disse diskusjonene. Tvert imot viser våre erfaringer til et stort engasjement blant barnehagelærerprofesjonen innenfor denne tematikken. 

Når vi omtaler barnehagefolk i denne artikkelen mener vi: barnehagepersonell, forskere og faglærere ved barnehagelærerinstitusjoner samt andre barnehagefaglig interesserte. Vår intensjon med denne teksten er å bidra til diskusjoner som løfter barnehagepersonalets perspektiver.

Må få med barnas stemmer

I mai 2024 deltok vi på Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring (NKUL), vår intensjon var å løfte diskusjoner og refleksjoner rundt begrepet profesjonsfaglig digital kompetanse i barnehagefaglige kontekster. 

Denne artikkelen er en måte å dele dialogene vi hadde fra NKULs «barnehageløypa»[1]. Det er viktig å påpeke at deltakere i årets NKUL ikke representerer alle barnehagene. Innspillene er lite representativt og kan på ingen måte generaliseres. Derfor ser vi svarene som vi oppsummerer i dette innlegget som en av mange innganger til hva vi kan anse som viktig i diskusjonen om profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK).

Via verktøyet Taskcards[2], stilte vi deltagerne under konferansen følgende spørsmål:

• «Hva er god profesjonsfaglig digital kompetanse?»
• «Hvilke andre spørsmål trenger vi i denne diskusjonen?» (Spørsmålet ble sett i sammenheng med barnehagens digitale praksiser).

Digital dømmekraft

Ut ifra innspillene fra konferansen ser vi at barnehagefolk legger vekt på betydningen av gode pedagogiske og forsvarlige vurderinger i bruken av digitale verktøy sammen med barna. Utsagn som «evnen til å se sammenhengen mellom de tilgjengelige verktøyene og deres muligheter og anvendelighet», eller «evnen til å vurdere når det digitale er en god støtte» vises som eksempler her.

Personvern, kritisk refleksjon, etisk ansvar blir nevnt i svarene under profesjonsfaglig digital kompetanse: «Ikke minst det etiske, evnen til å vurdere, personvern, refleksjon rundt tema, hvordan ta gode valg?» er noen eksempler på slike svar. 

Rammeplan for barnehagen (KD, 2017, s. 45) stiller krav om at personalet skal utøve digital dømmekraft. Det er klare paralleller mellom digital dømmekraft og profesjonsfaglig digital kompetanse, og vi ser at deltagerne er bevisste på og opptatte av både juridiske og etiske hensyn innenfor dette området. Dardanou & Kofoed (2019, s. 67) hevder at digital dømmekraft kan anses som en av de viktigste elementene innenfor digital kompetanse, dette innebærer kritisk og etisk refleksjon. 

Bergsjø et al. (2020, s. 25) skriver: «Digital dømmekraft handler altså om kunnskapene og ferdighetene kan anvendes i konkrete situasjoner som oppstår». Forsvarlige vurderinger ser vi i sammenheng med at bruk av digitale verktøy er lovlige, sikre og etisk forsvarlige (Bergsjø et al, 2020). Staksrud (2019) ser på etisk og juridisk forståelse i forbindelse med barnehagens digitale praksiser. Disse ses som en del av digital dømmekraft og personalets ansvarsområde når det kommer til hva som kan gjøres og hva som bør gjøres.

Skagen og Valøen (2022, s. 125) skriver «de digitale verktøyene og appene blir aldri bedre enn pedagogen (ansatte) som anvender dem sammen med barna».

Felles kompetanseheving

Kompetansehevingen som retter seg mot hele barnehagepersonalet er derfor avgjørende i arbeidet og er også noe som understrekes i enkelte av svarene: «At hele personalet er involvert i det digitale2, «man trenger et fellesskap» og «hvordan få med alle ansatte i den digitale praksisen i barnehagen»? 

Dette kan vise at digitale praksiser bør være et kollektivt arbeid i barnehagen og som også pekes på i Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole, at utdanningsinstitusjonene og barnehagene samarbeider om dette temaet (KD, 2023a, s. 18).

Svarene viser også at deltagerne er opptatt av lek, ikke den instrumentelle leken som har andre hensikter enn det barnet selv har. «Ikke ta tid fra leken, må integreres med leken», «kunnskaper og holdninger til å inkludere det digitale i leken» er eksempler på noen av svarene som vi tolker at handler om at leken ikke står på utsiden av det digitale, men digitale praksiser kan være en berikelse i lek.

Vi trenger nye impulser 

Det andre spørsmålet vi stilte i innlegget vårt på konferansen var: «Hvilke andre spørsmål trenger vi i denne diskusjonen?» Vi mener ikke at alt kommer til å bli oppdaget, men at vi trenger andre eller nye impulser på denne veien.

Deltagerne på konferansen har under dette spørsmålet fremmet betydningen av barnehagefaglige begrunnende praksiser fundamentert i barnehagens samfunnsmandat. Blikket rettes mot det helhetlige verdigrunnlaget som bygger på lek, omsorg, læring og danning. 

Vi erfarte gjennom konferansen at svarene barnehagefolk ga oss bygger på en helhetlig tenkning rundt profesjonsfaglig digital kompetanse i barnehagen og barnehagens verdigrunnlag jf. Rammeplanen for barnehagen (KD, 2017). Vi ønsker å avslutte med et av deltagernes innspill: «Dybdedykk og ikke overflatearbeid». 

Dette tolker vi som at barnehagefolk har stor interesse og engasjement for temaet, men at det kreves tid og rom til arbeid med barnehagenes digitale praksis. Vi leser av svarene til deltagerne på konferansen at det er et behov for å legge større vekt på barns stemmer, på barnas egne premisser. 

Kort oppsummert kan det se ut som at personalet i barnehagen ser på god profesjonsfaglig digital kompetanse som komplekse pedagogiske prosesser, hvor etiske og juridiske forståelser bør gå hånd i hånd og blikket er rettet mot barna.

Litteraturliste

Bergsjø, L. O., Eilifsen, M., Tønnesen, K.J. & Vik, L.G.V. (2020). Barn og unges digitale dømmekraft. Verdiløft i barnehage og skole. Universitetsforlaget.

 Dardanou, M. & Kofoed, T. (2019). It is not only about the tools! Professional digital competence. I Colette, G. & I. Palaiologou, Early Learning in the Digital Age (s. 61-76). SAGE Publications Ltd. 

 Høgskolen i Østfold (2023, 22. September). TaskCards. 

 Kunnskapsdepartementet. (2023a). Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole. 

 Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen. Innhold og oppgaver. Utdanningsdirektoratet. https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/rammeplan/rammeplan-for-barnehagen-bokmal2017.pdf

 Skagen, S. & Valøen, G. (2022). Kom i gang med digitale verktøy i barnehagen – en leken, praktisk og utforskende tilnærming. Fagbokforlaget.

 Staksrud, E. (2019). Digital dømmekraft og etiske refleksjoner i barnehagen. I Jæger, H., Sandvik, M., & Waterhouse, A-H. L. (Red.). Digitale barnehagepraksiser – teknologier, medier og muligheter. (s. 213-231). Cappelen Damm akademisk.

 [1] «Barnehageløypa» er et eget spor i NKULs program for dem som jobber med – / er interessert i barnehage

[2] TaskCards er en virtuell interaktiv tavle som kan brukes til blant annet samskriving, gruppearbeid, idémyldring eller som en digital læringsressurs. TaskCards-tavler kan deles med lenke og deltakere behøver ikke logge inn for å delta (Høgskolen i Østfold, 2023).