Et maktskifte kan gi Roar jobben tilbake

– Nå gleder jeg meg til nytt skoleår. Til å teste ut nye ting i timene, sier Roar Storegraven (32).

Når vi møter ham på Kanikk ungdomsskole i Stavanger er ikke ferien helt over. Det er stille i gangene. Stolene står ennå på pultene, men snart skal klasserommet og gangen fylles opp av mer eller mindre ungdomsskole elever igjen. 

I år skal Roar undervise på niende trinn. På skolens nettside har han tittelen faglærer i matematikk og naturfag. Før var han ansatt som lærerspesialist. Men da regjeringen avviklet ordningen høsten 2021, forsvant stillingstittelen og 25.000 kroner fra lønna hans.

– Rektor har likevel valgt å gi meg to timer mindre undervisningstid i uka for å drive faglig utvikling. Av eget budsjett, sier Roar.

Han skulle gjerne hatt «gamlejobben» tilbake:

– Ikke for pengenes skyld, men fordi jeg mener skolen har stor nytte av lærerspesialistene.

Det mener Stavanger Høyre også. De lover å gjeninnføre lærerspesialistordningen om de vinner valget.

– Jeg har troen på ordningen. Selv om skoleledere ønsker, og legger til rette for, faglig utviklingsarbeid, er det vanskelig å få til om ikke noen med nok kompetanse og innsikt leder arbeidet, mener Roar Storegraven.

Fjernet fra statsbudsjettet

Ordningen med lærerspesialister ble etablert av Solberg-regjeringen i 2015. Målet var at lærere skulle få mulighet til faglig fordypning, for så å jobbe som pådrivere for å bedre kvaliteten på undervisningen og styrke profesjonsfellesskapet ved sin skole. Ordningen innebar mer ansvar og høyere lønn. Regningen tok staten.

Regjeringen Solbergs mål var å nå 3000 lærerspesialister i løpet av skoleåret 2022–2023 og at alle skoler skulle ha tilgang til en lærerspesialist i begynneropplæringen før 2023.

Ordningen var likevel omstridt. Kritikken gikk på selve tittelen og på at Høyre omtale disse lærerne som «superlærere». I tillegg mente mange at arbeidsoppgavene for å være uklare, og at det ikke var satt av nok tid til dem. 

En høring i Stortinget i februar 2022 viste imidlertid at både Elevorganisasjonen, KS, Skoleforbundet, Utdanningsforbundet og Lektorlaget gikk inn for å beholde lærerspesialistene. Men var det for sent. Da Jonas Gahr Støres regjering overtok høsten 2021, avviklet de ordningen og fjernet den fra statsbudsjettet fra 2022. Siste kull av utdanningen fullførte våren 2023.

Dermed forsvant stillingen til Roar Storegraven og flere hundre andre lærerspesialister.

– Det føltes litt som noen dro ut pluggen. Selv om jeg personlig har hatt mye utbytte av videreutdanningen, opplevdes det som bortkastet at kommunen brukte masse penger på en utdanning som så ble satt strek over, sier 32-åringen i Stavanger.

Nå kan ordningen altså gjenoppstå.

Lokale løfter

Stavanger Høyre og flere lokallag, som Bærum og Bergen, lover å gjeninnføre ordningen lokalt. Bærum lover at alle barneskolene skal ha minst én lærerspesialist i begynneropplæringen.

– Stavanger Høyre ønsker å legge til rette for at lærerne har en karrierevei som er et alternativ til skoleledelse, sier ordførerkandidat Sissel K. Hegdal.

Den lokale varianten skal bygge på lærerspesialistordningen slik vi kjenner den, lover hun.

– Ordningen skal innebære ekstra lønn. Det er naturlig at undervisningstimene reduseres, men vi har ikke tatt stilling til antall. Vi er også åpne for å diskutere andre vilkår som må med, sier Hegdal: 

– Skal ordningen fungere godt, må den utformes sammen med skolene.

Hegdal forteller at de har sett på tallene som Solberg-regjeringen brukte og estimert at utdanning av 50 lærerspesialister vil koste om lag 5 millioner kroner. I tillegg kommer økt lønn. Men, understreker hun, de vil at det skal være opp til skolene hvordan ressursene brukes.

– Bare de siste to årene er rammene til skolene i Stavanger økt med 100 millioner kroner. Vi ønsker å la den enkelte skole disponere dem ut ifra skolens behov. Hvor mye som skal gå til lærerspesialister må vi komme tilbake til i dialogen med lærerorganisasjonene, sier Hegdal.

Roar Storegraven vet hva han ønsker seg.

– Nok tid. Økt lønn er ikke så viktig, i alle fall ikke for meg. Lærespesialistene må få rom til faktisk å ta det ansvaret de har fått. Det er ikke en jobb som skal gjøres på fritiden, sier han.

Imidlertid koster fritak fra undervisning, og de pengene har ikke alle kommuner.

Maser på Brenna

I Randaberg, en nabokommune til Stavanger, holdt de liv i lærerspesialistordningen for egen regning etter at den forsvant, men nå er pengesekken tom.

– Kommunens økonomi er dessverre dårlig. Fra og med dette skoleåret avvikles ordningen, forteller Johanne Vika, tidligere lærerspesialist ved Grødem skole.

Skolefaglig rådgiver i kommunen, Mariann Straume, skulle gjerne beholdt lærerspesialistene i skolen. 

– Våre lærerspesialister er dyktige og brenner for yrket. Vi trenger dem som spydspisser i felten, men nå har vi mistet dem. Det er frustrerende, sier hun.

Lovet et alternativ

Frustrasjonen dreier seg om budsjettkuttet, men også om at regjeringen ikke har holdt løftet sitt fra Hurdalsplattformen. Der skriver regjeringen at de skal innføre en ny partsforankret ordning; det vil si skapt i samarbeid med lærerne, skolelederne og skoleeierne.

– Det er ganske arrogant at regjeringen fjernet ordningen uten å gi et alternativ. De viser liten respekt for oss som har tatt utdannelsen, sier lærer Johanne Vika.

I februar i fjor etterlyste hun informasjon om videre planer i en e-post til kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap). I svaret sto det blant annet at regjeringen ville ta opp ordningen med lærerorganisasjonene, og at de skulle drøfte en partssammensatt løsning. Da tiden gikk og det ikke skjedde noe, ble Vika irritert.

– I februar i år sendte jeg henne en ny e-post, men jeg har ennå ikke fått svar.

Vika har mange år bak seg som lærer og har videreutdanning i lesing. Mulighetene til å ta lærerspesialistutdanningen i norsk ga jobben en ny dimensjon, forteller hun.

– Jeg har nettopp passert 60 år. Lærerspesialiststudiet har gitt påfyll som jeg høster av. Jeg er oppriktig lei meg for at jeg ikke får utøve lærerrollen på samme måte framover.

Skolefaglig rådgiver i Randaberg, Marianne Straume, sier man er avhengig av midler og tid for å opprettholde skolefaglig utvikling.

– I stedet er lærerspesialistordningen blitt en politisk kasteball, sier hun.

– Kan få flere til å bli i skolen

Ved Kanikk ungdomsskole i Stavanger krysser Roar Storegraven fingre for at lærerspesialistene skal gjenoppstå: 

– Jeg tror Høyre har rett når de snakker om alternative karriereveier i skolen. Noen lærere er veldig glade i kontaktlærerjobben og i relasjonsarbeidet. Andre er mer opptatt av didaktikk, fag og forskning. Lærerspesialistordningen kan få flere lærere til å bli i skolen, tror han.

Men han mener det er en uting at dette avgjøres i kommunevalget: 

– Det er synd om bare noen kommuner, der visse partier styrer og økonomien er god, skal ha disse stillingene. Dette bør tilbake som sentral ordning.

Statssekretær: – Full tillit til at arbeidsgivere utnytter lærernes kompetanse

Statssekretær Kjetil Vevle (Ap) sier til Utdanningsnytt at de ønsker å bygge videre på lærerspesialistordningen.

Ordningen med lærerspesialister startet i 2015 etter initiativ fra daværende kunnskapsminister Røe Isaksen. Målet var at lærere skulle få mulighet til å utvikle seg faglig, for deretter å jobbe som pådrivere for å bedre kvaliteten på undervisningen på sin skole. Med ny regjering ble ordningen fjernet.

– Hvorfor ventet ikke regjeringen på evalueringen av ordningen? Den ble fjernet uten at regjeringen kom på banen med noe nytt.

– Evalueringen ble igangsatt allerede i 2015. Da vi avsluttet ordningen hadde vi derfor hentet innsikt over flere år gjennom delrapporter underveis. Mye var godt kjent før sluttrapporten kom. I det videre arbeidet vil vi bruke et bredt kunnskapsgrunnlag for å sikre et mer helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling, svarer statssekretær Kjetil Vevle i en epost.

Han viser til NOU 2022: 13 Med videre betydning. Et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole.

– Hva tenker du om alle som har tatt denne videreutdanningen?

– Vi har full tillit til at arbeidsgivere utnytter kompetansen til lærere som i dag har en spesialistfunksjon eller eventuelt har gjennomført lærerspesialistutdanningen, inntil det er etablert en ny ordning. Dette er erfarne og kompetente lærere som er ressurser både i klasserommet og profesjonsfellesskapet, svarer Vevle.

– Våre kilder opplever at utdannelsen og deler av jobben "parkeres og avskiltes" med et pennestrøk, og at lærerspesialistutdanningen nå er null verdt. Fjerningen av ordningen viser liten respekt for dem som har tatt eller holder på å ta utdannelsen. Dine kommentarer?

– Det er veldig viktig for oss at lærerne føler de har gode muligheter til utvikling av kompetanse. Det kommer både dem selv og elevene deres til gode. Erfaringene fra lærerspesialistpiloten er nyttige, og vi ønsker å forbedre ordningen. I tillegg ser vi på om en ny ordning bør omfatte flere målgrupper enn lærere i skolen, svarer Vevle og legger til:

– For regjeringen er det viktig å ha med partene når vi skal utvikle karriereveier i skolen. De kjenner sine medlemmer best. Det vi skal lage må fungere for både lærere og skoleledere, men også andre ansatte og elever. Departementet er nå i gang med å etablere rammene for arbeidet. Vi ser arbeidet med karriereveier i sammenheng med hvordan vi skal rekruttere og beholde lærere i skolen.

Få med deg alt om valget