Dersom sittende byråd bestående av Ap, SV og MDG får beholde
makten i Oslo etter valget, ligger det an til forhandlinger om en av SVs hjertesaker; leksefri
for de yngste. Byråd for oppvekst og kunnskap Sunniva Holmås Eidsvoll vil jobbe for at elever på 1.-4. trinn fritas for lekser.
– Oslo SV går til valg på at vi vil gjøre skolen leksefri for elever på 1. til 4. trinn. De aller fleste av elevene er både på skolen og på aktivitetsskolen (AKS), noe som medfører at de har lange dager. Etter endt skoledag og AKS vil vi at de yngste elevene skal få fri til å være barn sammen med familie og venner, sier byråd for oppvekst og kunnskap, Sunniva Holmås Eidsvoll (SV).
I SVs valgprogram for 2023 til 2027 er ett av valgløftene: «Lekser på skolen og fri hjemme for de yngste elevene. Innføre leksefri norm for 1.-4. trinn.»
– Dette er ikke noe vi ønsker å innføre over natten, det skal skje i dialog med organisasjonene som representerer sektoren, understreker byråden.
Ap vil ikke vedta leksefri
Men Oslo Arbeiderparti er uenig med Oslo SV. Leder for
kultur- og utdanningsutvalget Eivor Evenrud (Ap) mener politikere bør holde seg unna lekser. I et innlegg i «Trønderdebatt» publisert i februar spår hun at lekser kommer til å bli tema i lokalvalgkampen. Det advarer Evenrud mot.
– Arbeiderpartiet har ikke tenkt å politisk bestemme lekser eller mengden av dem. Spørsmålet om lekser er opp til fagfolk og fagforeninger, ikke politikere, å finne gode løsninger på. Det gjelder helt ned på skole- og klassenivå, sier hun til Utdanningsnytt.
Da byrådsleder Raymond Johansen i en valgkampduell med byrådslederkandidat Eirik Lae Solberg ble bedt om å svare ja eller nei, holdt Johansen opp begge skilt og sa at han mener lærerne bør få bestemme.
Oslo MDG støtter leksefri for de yngste
Sirin Stav, Oslo MDGs førstekandidat, sier dette om lekser for de minste:
– Vi mener at det hovedsakelig bør være leksefri skole for 1.- 4. trinn. Samtidig vil vi redusere omfanget av testing og målstyring for å sikre lærerne faglig handlingsrom og mest mulig tid til elevene.
Stav viser til at mange av de yngste elevene tilbringer 8 timer på skole og AKS, og så kommer leksene på toppen.
– Leksefri verner om de yngste barnas fritid og lek, frigjør lærernes ressurser til å bedre undervisningen i skoletiden, og gir foreldre mer kvalitetstid med barna sine om ettermiddagen. Det er for stort karakter- og forventningspress i skolen, og spesielt i Oslo. Vi jobber for en skole som utdanner elevene til å bli hele mennesker, hvor de opplever at de er gode nok, får tro på sine egne evner og sin egen framtid, sier Stav.
Ny opplæringslov
I ny opplæringslov som trer i kraft i 2024 heter det:
§ 5A-6.Elevane si plikt til å delta og skolens oppfølgingsplikt
Elevane skal vere aktivt med i opplæringa og følgje skolereglane. Skolen skal sørgje for at elevar med fråvær frå opplæringa blir følgde opp.
Elevane kan bli pålagde å gjere oppgåver utanom skoletida (lekser). Det må takast omsyn til at elevar har rett til kvile og fritid.
§ 13-7a.Plikt for kommunen til å ha tilbod om leksehjelp
Kommunen skal ha eit tilbod om leksehjelp i grunnskolen.
Tilbodet skal vere gratis for elevane. Elevane skal ha rett til å delta på leksehjelptilbodet, men det skal vere frivillig om dei ønskjer å delta.
SV vil forhandle om utprøving
På spørsmål til Eidsvoll om hvordan hun ser på Arbeiderpartiets standpunkt, sier hun:
– Da må vi forhandle om det. Og jeg har tro på at vi skal få
med oss Arbeiderpartiet på en kraftig reduksjon i leksene til de yngste, fordi
det er de som har minst utbytte av lekser.
Om kritikken fra Eivor Evenrud, sier hun:
– Forskjellen
på hjemmelekser og andre pedagogiske valg læreren gjør, er at leksene griper inn
i barnas fritid og familienes hjemmesituasjon. Derfor er det et politisk
spørsmål. Ved å droppe mesteparten av hjemmeleksene frigjør vi tid som lærerne i dag bruker til å forberede og rette lekser.
Eidsvoll har samtidig tro på at samarbeidspartner MDG vil være med på å teste ut leksefri skole for de minste.
De siste meningsmålingene har dessuten vist at SVs oppslutning er økende.
– Det at vi får økt oppslutning vil også ha betydning for hvilke
veivalg et eventuelt nytt byråd skal gjøre. Samarbeidet mellom de tre byrådspartiene
fungerer veldig godt og et nytt byråd bestående av SV, Ap og MDG er absolutt
det vi foretrekker i fortsettelsen, sier Eidsvoll.
Vil ikke ha lekseforbud
– Vil Oslo SV innføre et forbud mot hjemmelekser for de
yngste?
– Vi kan ikke forby elever å jobbe med skolearbeid hjemme.
Men vi vet at mange barn opplever stress og press hvis de pålegges lekser. Vi
mener skolearbeidet først og fremst skal gjennomføres i skoletiden med
kvalifiserte lærere til stede. I tillegg vet vi fra forskning at lekser bidrar
til å øke de sosiale forskjellene i skolen. Høyt utdannede foreldre har en annen
mulighet til å hjelpe barna sine med leksene enn foreldre uten høyere utdanning,
sier Eidsvoll.
Oslo Høyre går, ikke uventet, til angrep på SVs løfte om å
fjerne hjemmelekser for de yngste. Høyre er bekymret for synkende resultater i lesing,
skriving og regning på nasjonale prøver på 5. trinn.
Mehmet Kaan Inan, Oslo Høyres utdanningspolitiske talsperson, er sterkt kritisk til SVs forslag.
– Arbeiderpartiet sier de ikke er for at politikerne skal vedta å fjerne lekser. Men et nytt byråd med SV-politiker Sunniva Holmås Eidsvoll i spissen går nå til kamp mot lekser og de kan i tillegg få med seg MDG. Da spørs det hva Ap gjør. SV vil også fjerne eksamen, fritt skolevalg og karakterer i orden og oppførsel. På flere målinger er SV nå større enn Ap. Da tviler jeg ikke på at lekser står for tur.
Til det svarer byråden:
– Vi spør ikke Oslo Høyre om råd før vi utformer vår
politikk. I SV har vi lyttet til lekseforskere. De konkluderer med at lekser har
liten effekt på de faglige resultatene, spesielt gjelder det for de aller
yngste. Forskningen viser også at andre faktorer er viktigere for læringen,
sier Eidsvoll.
Ny lov kan pålegge lekser
– I den nye opplæringsloven ligger det en formulering om
at skoler kan pålegge skolearbeid utenom skoletiden. I 2024 trer lovendringen i
kraft. Hva mener du om det?
– Dette er noe som må avklares nærmere og en av de viktige
grunnene til at vi ikke kan innføre leksefri over natten. Vi har selvsagt ikke
tenkt å forby foreldre å hjelpe barna sine med skolearbeidet. Tvert imot
oppfordrer vi foreldre til å engasjere seg. Men det kan gjøres på flere andre
måter enn gjennom lekser, blant annet oppfordrer vi til lesetrening, sier hun.
– Det er store forskjeller i levekår og skoleresultater
mellom bydelene i Oslo og mange elever mangler språkferdigheter. Er dere ikke
redde for at forskjellene forsterkes hvis elevene får leksefri?
– Nei, vårt mål er at alle elever skal få tilpasset
opplæring på skolen, slik de har krav på. SV går til valg på er at alle elever
skal møte kvalifiserte lærere, at undervisningen blir mer praktisk og variert,
at elevene får tilbud om gratis aktivitetsskole og et sunt skolemåltid hver
dag. Dette byrådet har ansatt flere lærere utover det lærernomen krever og vi
har prioritert skoler i levekårsutsatte bydeler, sier Eidsvoll.
Lovpålagt leksehjelp
– Byrådet viser til gode gjennomsnittlige resultater på
nasjonale prøver for elevene i Osloskolen. Men samtidig viser resultatene at
det er store forskjeller mellom skolene i ulike bydeler. Hva skal dere gjøre
med det?
– Økt segregering er en av de aller største utfordringene i
Osloskolen. Vår politikk bidrar til å motvirke den segregeringen gjennom å gi
ekstra ressurser til skoler i levekårsutsatte bydeler. Vi vil ha skoler over
hele byen der elevene trives og der de opplever motivasjon og mestring. For de
minste vil vi at de skal ha mer tid til lek og sosialt samvær, fordi
vi mener den beste opplæringen skjer med en kvalifisert lærer. Vi vet også fra forskning at elever blir demotivert
av lekser, og det gjelder særlig elever med store faglige utfordringer, sier
hun.
– I 2010 fikk
kommunene en lovfestet plikt til å tilby leksehjelp i grunnskolen. Tilbudet,
som er hjemlet i opplæringsloven, skal være gratis, men frivillig. Hva skjer
med den plikten?
– Denne
bestemmelsen er også en grunn til at vi ikke skal forhaste oss. Vi må finne ut
hvordan lover og forskrifter skal tolkes, så vi holder oss innenfor lovverket,
sier Eidsvoll.